NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) har kartlagt mulighetene for utbygging av småkraftverk,
Se NVE atlas. Potensialet for små kraftverk.
Kriteriene for hvilke prosjekter som er med er:
| KRVIDNVE individ nr | 178.0_137 | 178.0_146 | 178.0_154 | 178.0_162 | 178.0_168 | 178.0_164 | 178.0_160 |
| Lokalisering | Mølnelva,Kinn | Forelva,Myrland / Finnsæter | Nordelva,Reinstad | Innerelva,Nerdalen | Trettelva,Godfjordbotn | BjørnråelvaHeiavatnet | Storvatnet |
| NEDBFELTAreal av nedbør-feltet (km2) | 4,51 | 2,31 | 0,89 | 1,3 | 1,46 | 1,74 | 5,25 |
| VANNFORINGMidlere vannføring ved inntak (m3/s) | 0,21 | 0,12 | 0,06 | 0,09 | 0,11 | 0,11 | 0,33 |
| DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) | 1150 | 1650 | 1269 | 2450 | 2500 | 1098 | 1500 |
| DHBrutto fallhøyde (meter) | 118 | 191 | 379 | 243 | 254 | 272 | 182 |
| HSTARTHøydekote ved kraftstasjon (meter over havet) | 7 | 1 | 5 | 3 | 28 | 0 | 135 |
| HSLUTTHøydekote ved inntak (meter over havet) | 125 | 191 | 385 | 246 | 283 | 272 | 316 |
| EFFEKTBeregnet installasjon (kW) | 304 | 271 | 270 | 260 | 333 | 351 | 719 |
| PRODUKSJONMidlere årsproduksjon (GWh/år) | 1,24 | 1,11 | 1,1 | 1,06 | 1,36 | 1,44 | 2,94 |
| TOTALKOSTTotal utbyggingskostnad (1000 kr) | 4377 | 4352 | 3512 | 4834 | 6267 | 4216 | 9482 |
| PRISPRKWHUtbyggingspris (kr/kWh) | 3,52 | 3,92 | 3,18 | 4,54 | 4,6 | 2,93 | 3,23 |
| KOMMNR Kommunenr | 1870 | 1870 | 1870 | 1870 | 1870 | 1870 | 1870 |
| KOMMUNE | Sortland | Sortland | Sortland | Sortland | Sortland | Sortland | Sortland |
| VASSDRAGNR | 178.80 | 178.80 | 178.80 | 178.80 | 178.80 | 178.80 | 178.80 |
Mulighet for vindkraftverk på Kinneset, nord for Kinn. Utbygging i regi av grunneier.
Les mer her.
Sjøkabel til Gapøya, les mer her.
Effekt 304 kW. Utbyggingskostnader kr 4 377 000. Antatt pris pr kWh kr 3,52.
Årlig produksjon 1,24 GWh tilsvarer strømforbruket til ca 60 husstander.
Inntak480 mnedenfor utløpet av Båtvatnet. Det forutsettes at en fyllingsdam plasseres slik at Båtvannets vannspeilhøyde forblir uendret. Fallhøyde ca118 m. Effektiv fallhøyde beregnes på bakgrunn av falltap i rørgate. Usikker produksjon i tørre sommere.
Fra inntaket på kote 125 planlegges det bygget ei rørgate av GUP-rør som graves ned. Øvre del av rørgate trykklasse PN6, nedre del PN10. Total lengde på rørgate er ca1,15 km.
Peltonturbin og 400V synkrongenerator (1500 rpm, eller lavere turtall).
Transformator 415V/22kV 315kVA,1 kmny høyspentlinje (FERAL 25) frem til avslutning av eksisterende linje (FERAL 16) nord for Kinn, og 2-veis måler i tilknytningspunkt hvor ny høyspentlinje tilkobles eksisterende. Dimensjoneringen av eksisterende høyspentlinje begrenser maksimal innmatingseffekt.
Fra kraftverksbygningen forsynes nærliggende bygninger direkte via 400V lokalt forsyningsnett.
Ny kraftstasjonsbygning plasseres nord for Mølnelva på nedsiden av kommunal veg, jfr NVE-kart.
Utbygging i regi av grunneiere (andelslag). I innspill til Sortland kommune – kommunedelplanen, er det bedt om at området ved Mølnelva avsettes også i fremtiden til kraftverk. Fra Sortland Kommune er det ikke fremkommet innvendinger til dette.
Elva er ikke lakseførende. Kraftverket er ikke til hinder for jordbruksformål (anlegget vil om behov også kunne gi vannforsyning til jordbruksvanning). Kraftverkets størrelse, plassering og eierforhold medfører at det antas å bli vurdert som ikke konsesjonspliktig. Kraftverket behandles da som en vanlig plan- og bygningssak hos kommunen.
Tilsynsmyndighet elektro: DSB – region Nord-Norge, Harstad, alternativt DLE, Andøy Energi (Det Lokal Elektrisitetstilsyn).
Kinnvegen er pr 2007 ikke vinterbrøytet, men ferdsel med snøscooter i denne forbindelse er unntatt fra motorferdselsforbudet, hjemlet i Lov om motorferdsel i utmark §8. Det er ikke nødvendig å innhente kommunal dispensasjon for kjøring hjemlet i §8.
Kraftstasjon ved Mølnelva ble første gang prosjektert av avdelingsingeniør Hans Peter Bergh, NVE Elektrisitetstilsynet, Harstad på slutten av 1940-årene. Basert på denne prosjekteringen ble en kraftstasjon bygd, og den leverte den første strømmen til Kinn.
Prosjektet er ikke lønnsomt i 2007, men prisøkning på strøm og grønne sertifikater vil kunne gjøre dette lønnsomt. Generelt kan man anse at prosjekter med lav konfliktgrad og utbyggingspris under 4 kr/kWh kan bli realisert i løpet av de neste 10 år.
Prosjektet er under planlegging. Se også Kravspesifikasjoner.
Kraftverket benevnes ikke som Mølnelva kraftstasjon, det ligger i Beisfjorden ved Narvik.
Effekt 271 kW. Utbyggingskostnader kr 4 352 000. Antatt pris pr kWh kr 3,92.
1,65 kmrørgate.
Synkrongenerator.
Tilsynsmyndighet elektro: DSB – region Nord-Norge, Harstad, alternativt DLE, Vesterålskraft (Det Lokal Elektrisitetstilsyn)
Prosjektet er ikke lønnsomt i 2007. Det knytter seg usikkerhet til høyspentlinja fra Myrland som må oppgraderes til dagens standard, denne kostnaden er ikke medtatt. Les mer.
Effekt 270 kW. Utbyggingskostnader kr 3 512 000. Antatt pris pr kWh kr 3,18.
1,27 kmrørgate.
Asynkrongenerator.
Effekt 260 kW. Utbyggingskostnader kr 4 832 0000. Antatt pris pr kWh kr 4,54.
Mindre lønnsomt.
Effekt 333kW. Utbyggingskostnader kr 6 267 000. Antatt pris pr kWh kr 4,60.
Mindre lønnsomt.
Effekt 351 kW. Utbyggingskostnader kr 4 216 000. Antatt pris pr kWh kr 2,93.
1,1 kmrørgate, fallhøyde 272m.
Det mest lønnsomme vannkraftprosjektet i Godfjord.
Effekt 719 kW. Utbyggingskostnader kr 9 842 000. Antatt pris pr kWh kr 3,23.
(Til sammenligning er tilgang til 15 kW normalt for en bolig)
Asynkrongenerator. Må være tilkoblet et såkalt stivt nett, dvs et kraftnett, og henter sin magnetiseringsenergi fra nettet.
Synkrongenerator. Krever mer omfattende kontrollutrustning enn asynkrongenerator. Er ikke avhengig av et kraftnett for å kunne være i drift. For små vannkraftverk er asynkrongenerator det vanligste.
Generatorspenning velges til 400V for generatoreffekt under 1.5 MW, 690V eller høyere for større effekter.
Spjeldventil plassert i inntaksdam. Nødvendig for å stenge vannet ved vedlikehold, samt automatisk stenge ved rørbrudd.
GUP-rør (glassfiberarmerte polyesterrør, glasfiberrør): Lav vekt, lang levetid, lavt falltap. Krever god fundamentering og forankring, tåler lite slag. Lavere pris enn PE-rør.
Nedgraving sikrer god forankring og beskytter røret.
PE-rør (polyetylenrør): Tåler røff behandling, lang levetid, helsveises. Men lav styrke og stivhet. Sveisede skjøter kan gi falltap.
Trykklasse PN6 og PN10.
Rørdiameter beregnes på grunnlag av vannmengde og vannhastighet. Vannhastigheten bør holdes så lav som mulig for å redusere falltap i rørgaten.