Kinn

For å komme til Kinn, kjører man riksvei 82 nordover fra Sortland i retning Andenes, og tar av til høyre i Hognfjord. Kjører man rett fram hele vegen, ender vegen ved det nordligste bolighuset på Kinn. Fra Sortland er det omkring 50 km. Men i vinterhalvåret kan det være litt problematisk pga manglende brøyting av Kinnvegen, en kommunal grusveg på 15 km fra Myrland til Kinn.

Naturen på Kinn er allsidig,  med både hav, småelver, ferskvann, fjell og daler. Steinura i Trolldalen er et spennende område, med mange huler. Vil man opp på Tinden, fjellet rett ovenfor husan på Kinn, har man en fantastisk utsikt. Men for å komme opp går man helst opp ryggen fra sør. Det er krevende å gå rett opp fra husan, og på våren gjør man det adri, da løsner det steiner som kan komme imot en.

Går man opp ved Mølnelva, siste elva før Kinn, kommer man først til Båtvatnet. Et bratt fjell er rett imot en på andre siden av vatnert, og her går det steinsprang hele året. Oppholder man seg ved Båtvatnet en stund, er det stor mulighet for å høre steinsprang. Fortsetter man til venstre og oppover, kommer man til Slettheivatnet. Det er ikke merket sti, men likevel lett å finne fram. Slettheivatnet ligger innerst mot fjellet Svinfoten. Fra bilvegen til Båtvatnet tar det 20-30 minutter å gå, til Slettheivatnet omkring 1 time dersom man går direkte etter kartet. Svinfoten går bratt ned på nordsiden, for å gå der må man være godt lokalkjent, og det går mye steinsprang.

Fra Kinn nordover mot Lovika ser man på kartet en gammel sti, men denne kan man ikke regne med å finne igjen. Nærmest Kinn er det fortsatt sti, og gjennom Vedkleiva, det vankeligste området å passere, er det nå både ryddet og merket. Stien gjennom vedkleiva har tidligere vært benyttet til hest og slede, og den er nå ryddet til samme bredde som tidligere. Skal man passere med snøscooter på vinteren, kan man få en strabasiøs tur om man ikke finner Vedkleiva. Fordi man går mellom havet og fjellet, og høyspentlinja også går her, går man seg ikke bort på den turen.

I Sandneset er det ei flott badestrand, og på nordsiden er det langgrunt. Området benyttes mye på sommeren.

Kinnvegen krysser Sandneselva med ei lita bru. En liten veg går noen hundre meter oppover langs Sandneselva, en fin start på turen i Sandnesdalen. Når man kommer innerst i Sandnesdalen, ligger Slemmen rett imot. Går man til høyre for dette fjellet, kommer man til et gammelt flyvrak.

For de som er interessert i å finne utplasserte skjulte orienteringsposter basert på kart og gps, såkalt geocaching, har man også på Kinn muligheten.

Utenfor Kinn har det tradisjonelt alltid vært et rikt fiske. I gamle dager bodde det mange på Kinn som kun kom og rodde fiske, og for igjen etterpå. Også idag er det godt fiske utenfor Kinn, men det er vanskelig å ha båten liggende ved kaia på Kinn. Bygdefolket tar alltid opp båten på land når det er mye bølger. Er man heldig, kan man få mye fisk på en tur, men til tider er det også svart hav. Det er vanskelig å sette ut båt fra henger på Kinn, men er båten lett og man er flere, går det greit. Med større båt må man benytte seg av floa.
Tidligere fisket man alltid laks i havet, men med mindre laks og strengere regler, er dette nå av mindre betydning for Kinn.

Bygningene på Kinn er kommunalt vernet, da de med sin helhet og sitt særpreg er et av få gårdstun som forsatt finnes i distriktet. Gårdstunet består av flere bolighus og flere fjøs, og nede ved havet er naustan samla. Bygningene er godt tatt vare på av eierene. Et gammelt gårdskraftverk finner man også på Kinn, det ligger ved Mølnelva.

Utenfor Kinn ligger Kinnholmen med løkta. Her er det et rikt fugleliv, uten rovdyr. Kinnholmen er kommunalt vernet.

Les mer om Kinn i Sortland bygdebok. Gammelt oversiktskart fra gård og slekt, bind 4.

Idar Nilssen har tatt et oversiktsbilde av Kinn. På vesteraalen.info har Idar en hel billedserie fra Kinn og Godfjord.

Bilder fra Kinn og Godfjord på Kveøy-sidene.

Været for Kinn på yr.no