Kvæfjordboka – Bind 1


Rettelser og tillegg er i tekst vist med rød skrift.

DETTE ER KUN EN INNHOLDSFORTEGNELSE FOR BIND 1, samt forordet og hvordan boka blei til.
Det vil ikke komme mer innhold fra bind 1 her.

Kvæfjordboka består av bind 1 (1. utg 1960 med 350 sider) samt et tilleggsbind (side 351-340, utgitt 1975), og bind 2 som er slektsboka (844 sider, utgitt 1973).
Kvæfjordboka er ikke mulig å kjøpe annet enn som brukt i antikvariater etc. Du må forvente å betale omkring kr 1500 – 2500 for begge bøkene.
Boka kan lånes på en rekke biblioteker.
Kvæfjordboka bind 2 utgave 1973 (844 sider) i fullversjon uten rettelser og tillegg ligger tilgjengelig i skannet utgave på Nasjonalbiblioteket. Innlogging og tilgang for norske IP-adresser, leses på skjerm.

Kvæfjordboka bind 1 (2. utg 1975, 430 sider): http://www.nb.no/nbsok/nb/54943893c1770fdb74b44af1bac5697c
Kvæfjordboka bind 2 (1973, 844 sider): http://www.nb.no/nbsok/nb/54943893c1770fdb74b44af1bac5697c
Informasjon på Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/nbsok/nb/898b6e1f3028e2357451d51728817817

Kvæfjordboka bind 1 og 2 er også digitalisert aug 2011 av University of Wisconsin – Madison.
Søk i bind 2 (kun sidenummer i treff vises): http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=wu.89079727814

 Bind 1

Redaktør: Erling Linde
Bilderedaktør: Jac. Norman
1.utgave 350 sider. Utgitt: 1960
2.utgave 430 sider, utgitt 1975 med tilleggstoff side 351-430.

Redaktørens forord

Side 7

Da jeg tok på meg å hjelpe til med å få første bindet av bygdeboka ferdig, var planen den at det skulle trekkes mest mulig ut av det materiale Jørgen Pedersen hadde samla. Etter hvert skulle så dette kompletteres med stoff en kunne få inn lokalt i Kvæfjord. Og slik er da arbeidet gjort. Det måtte da bli et uvanlig bygdebokarbeid. Hadde en fått begynt fra nytt av, ville en stått mye friere overfor stoffet som skulle danne grunnlag for boka. Tre forskjellige hadde levert arbeider til Jørgen Pedersen, den ene etter den andre. Utskrifter var av Joh. D. Reppe ved statsarkivet i Trondheim. Hva kjeldene ellers angår, har det ikke alltid lykkes å spore dem heilt ut. Ved de fleste kapitlene er kjeldene opplyst.
Det har ikke vært høve til å kontrollere opplysninger i den utstrekning en kunne ønske. At det som har gått gjennom så mange hender kan få mange feilkjelder, er ikke til å unngå.
for innsamling av stoff i Kvæfjord nå har Jac. Norman, formannen i bygdebok nemnda, vært kontaktmann. Han har utført et stort og nødvendig arbeid med dette, som bygda er han takk skyldig for.
Mange kvæfjerdinger har levert tilfang vedrørende bygda og bygdefolket i seinere tid. Særlig for de yngre og yngste og de som kommer etter, vil det her være mye ukjent som er gjort tilgjengelig. Ikke alt som kom inn, kunne nyttes heilt ut i dette bindet. Slekthistorisk stoff skulle etter planen ikke tas med. Men alle som har levert tilfang, kan være sikre om at det har vært til god hjelp under arbeidet med boka. Jeg vil gjerne få takke alle for interesse og godvilje de har vist. En særlig takk må jeg få si til bygdeboknemnda for godt samarbeid.
Det er mitt håp at kvæfjerdingene vil finne noe for seg i boka. Og skulle jeg få lov å gi uttykk for et ønske, måtte det være at dette første bindet skulle gi riktig mange kvæfjerdinger hug til nå å gå inn for slektsgranskning i sin nærmeste krets. Gjør mange det, behøver det ikke å bli så lenge før andre bindet av bygdeboka kan komme heller.

Falkenstein pr. Horten i februar 1960.
Erling Linde.

Hvordan første bind av bygdeboka er blitt til

Side 8

Opptaket til å få utgitt ei bygdebok for Kvæ fjord er tatt av disponent Jørgen Pedersen, f. 5/12 1881 På Gåre i Kvæfjord. Jørgen Pedersen var av gammel bondeætt, og han vokste opp i et miljø med rik tilknytning til fedres historie. Ham hadde framifrå evner og merkte seg snart ut som en fører for den generasjon som han hørte til i bygda. Han utdannet seg som garver, og hadde verksted på Borkenes. Det varte ikke lenge før Pedersen kom med i bygdestyringa som vrenstrepartiets leder, og fra 1908 til 1922 var han ordfører i Kvæfjord. I denne tid var han også en ivrig avholdsmann og fikk organisert flere avholdslag i Kvæfjord. Der stod blest om mannen. Han kom forøvrig med i politikken og i 1909-15, 1919 var han stortingsmann, valgt av Venstre i Troms.
Da han gikk av som stortingsmann, overtak han disponenstillinga ved Troms fylkes gross. og felleskjøp, Tromsø, en stilling som han innehadde til helsa sa stopp. Han døde på Borkenes 26/2 1948.
Jørgen Pedersen var to ganger gift – i sitt første ekteskap med Jenny Thom fra Kabelvåg hadde han to døtre. Da hans første kone døde, blei han gift med Ragna Nikolaisen f. 21/12-87, og datter av lærer og mangeårig viseordfører i Kvæfjord, Dehard Nikolaisen, Bogen.
Det var Jørgen Pedersens drøm å få Kvæfjordboka ferdig før han døde, og han henvendte seg til flere bygdebokskrivere. Først Ivar Sæter fra Sætersgård i Tolga i Østerdalen. Ivar Sæter vat forfatter, men han var da en eldre mann, og det gikk ikke så bra med bygdeboka, men litt stoff kom da med. Så henvendte Pedersen seg til redaktør Karl Sjurseth, tidligere redaktør av bladet Haalogaland, Harstad. Sjurseth var da flytta til Lindås ved Bere€n, og her døde han omkring l945. Sjurseth var ikke bare en flink pressemann, men han var også en god taler. Han var svært grundig i alt sitt arbeide, men helsa svikta før boka blei ferdig.
Så fikk Pedersen tak i den mannen som har skrevet Bjarkøy bygdebok: Jens L. Jensen, Trondheim – til å fortsette med bygdeboka vår. Jenssen foretok arkivstudier i Trondheim, og tilførte boka mye verdifullt stoff. Han var født i Bjarkøy den 17/l0 1874, og var en foregangsmann i si heimbygd. Han døde i Trondheim i 1947, der han dreiv fiskeforretning. Pedersen hadde også engasjert en fjerde mann til å skrive boka. Det var politifullmektig Jon Reppe, Trondheim, som visstnok lever enda. Etter Jørgen Pedersens død blei det en stans i arbeidet med bygdeboka. Jacob Norman, som kom til heimbygda som skoleinspektør i 1948, fikk henvendelse fra enkefru Pedersen om å gjøre boka ferdig. Men han så seg ikke tid til i ta på seg et såvidt krevende arbeid akkurat da. Der blei derimot av herredstyret valgt ei bygdeboknemnd som fikk i oppdrag å arbeide videre med boka, sørge for finansiering, samle mere stoff m. v.. Med i nemnda blei: Astrid Fuglevik, Oskal Fagerli og Jacob Norman. Den siste som formann. Det første nemnda foretok seg, var å få en ordning med kjøp av det stoff som Jørgen Pedersen hadde samlet. Det hadde kostet han mange penger, da så mange hadde vært engasjert og delvis hadde skrevet om det samme, hver på sin måte. En fikk kjøpe bygdebokstoffet av Pedersens arvinger for en rimelig pris. Så var det å få tak i en habil bygdebokskriver til å gjØre boka ferdig. En henvendte seg til den kjente bygdebokskriver Ering Linde fra Fåberg i Gudbrandsdalen, og han påtok seg oppgaven.
Etter nemndas meining har Linde hatt ei lykkelig hand over dette arbeidet. Der viste seg å være nødvendig å skaffe atskillig mere stoff til boka enn det som tidligere var samla. Formannen i nemnda fikk pålegg om å være den stedlige kontaktmann med bygdebokskriveren, som seinere flytta til Falkenstein ved Horten. Det har vært foretatt mange intervjuer med folk fra bygda for å få boka så allsidig som mulig, og en håper den vil bli vel mottatt – først og fremst av bygdefolket, og sist, men ikke minst av de mange som har reist ut fra sin barndoms fjord. Måtte dette første bind bli et bindeledd mellom oss Kvæfjærdinger og minne oss om det folk og den bygd vi alle er så inderlig glad i.
Det er allerede gjort opptak til et bind nr. 2 av bygdeboka. Dette vil særlig omfatte slektshistorie. Per Prestbakmo, som har skrevet Salangen bygdebok, har allerede samla slektshistorie for heile Gullesfjord, og vi håper andre bind skal være ferdig om ikke så lang tid.
Til slutt vil en gjerne få lov å takke alle som har hjelptes til med å få boka så bra som mulig – de mange som har sendt inn stoff og gitt opplysninger om tilhøva i gammel tid. Vi burde hatt enda mer, men bind nr. II skal også ha stoff.

Astri Fuglevik Pedersen                   Oskar Fagerli                  Jac. Normann.

Kvæfjordsanger

Sang til Kvæfjord

Kvæfjord

Helsing til Kvæfjord

Kvæfjord herred

Side 17

Ei ferd rundt Kvæfjord

Side 21

Etter Karl Sjurseth.

Kvæfjord er den sørvestligste bygda i Troms. Bygda  . . .

Litt om Kvæfjord herreds geologi

Side 35

Av rektor, dr. O. T. Grønlie.

Det faste berget innenfor herredsgrensene består  . . .

Trekk fra Kvæfjord i gamle tider

Side 41

Kvæfjord som fiskeribygd gjennom tidene

Side 46

Redaktør Sjurseths manuskript danner grunnlaget for denne delen. Jac. Norman har gått gjennom det, og har under dette arbeidet rådført seg med Mathias Torheim, Hans P. Edvardsen og flere. Etter intervuer av de samme har så Jac. Norman skrevet «Litt om fisket i Kvæfjord i den seinere tid». (Red.)

Fjorden har nok . . .

Nye fiskebåttyper vinner innpass i Kvæfjord

Side 55

Om kirkelige forhold i gammel tid

Side 58

Kirker og kirkeettersyn i Kvæfjord

Side 65

Qvæfiordens Kirke,

Kirkeettersynet i Kvæfjord 1770.

Prester i Kvæfjord

Side 70

Litt kirkestatistikk

Side 73

Kvæfjord baptistmenighet

Side 75

Glimt fra Metodismen i Kvæfjord

Side 80

«Den engelske dame på Elde» og menigheten

Side 83

Skolen i Kvæfjord

Side 86

I gammel tid var det opplæring i heimene. Og  . . .

Extract af Qvæfjords Sogns Skolekasses Regnskab for 1827.

 

Noen merknader til regnskapsutdraget.

 

Kretsinndeling 1861.

(Iflg. «Lov om Almueskolevæsenet Landet – 1860.)

Skolehus på Voktor.

I 1864 vedtok . .

Lærere, poster og skoleveker i 1865.

 

Brensel til faste skoler 1866.

 

Visstnok siste tilfelle av «lepra» i bygda.

 

Kroppsøvingsapparater i 1871.

 

«Skolehold» i 1871.

Ordningen fra 1861 med  . .

Skolehusbygging.

I 1889 kom en ny skolelov, som . . .

Lærere, poster og skoleveker i 1896.

 

Om orden, tukt og sedelighet i 1880-åra.

Fra skolekommisjonsprotokollen 1881 (om aftenskolen): . . .

Skolebudsjetter 1827 – 1909, i utdrag.

Plukk fra skoleprotokollen 1910 – 1958.
(Etter utdrag ved Jac. Norman og Harald Pettersen)

Formenn og nestformenn i skolekommisjon og skolestyre.

. . . . . . . . . . .

Lærere i Kvæfjord i nyere tid

H. C. Bergersen . . .

Kvæfjord Kommunale 2-årige Realskole
Ved Jac. Norman.

Kvæfjord 2-årige middelskole . . .

. . . . . .
I begynnelsen av 1956 var det 3 faste lærere, og pensjonsordning var også innført. Det var planlagt et tilbygg til Borkenes skole for Realskolen. Hagebruksskolen skulle bli  ferdig samme året, og en del av lærerpersjonalet var tiltrådt.
Realskolen har vært kommunal sia 1. juli 1957.

Sang- og musikklivet i bygda

Av Halvor Gravem.

Side 104

Kjelder: . . .

Bilde: Kvæfjord Mannskor høsten 1954:
Fra venstre:
Sittende foran: H. Gravem, H. Grøttem, M. Skjelstad, M. Haugland.
Stående:
1. rekke: B. Eriksen, B. Bendiksen, N. Pleym, I. Hagen, A. Rugeldal, G. Berg, A. Melå, D. Nøis.
2. rekke: A. Johansen, E. Størkersen, O. Berntsen, A. Meyer.
3. rekke: A. Berg, T. Strand, N. Utstrand, A. Hagen, R. Mevold, A. Dahle, Ø. Moholdt, F. Fredriksen.
4. rekke: C. Hagen, A. Edvardsen, N. Gregussen, J. Strømsnes, G. Olsen, P. Vestrheim, J. Edvardsen, M. Berglund, K. Aronsen. R. Hanssen.

Bygdemusikere i Kvæfjord omkring 1850.

Sang til Kvæfjord Mannskor

Skattemanntall

Side 113

Skattemanntall for Kvæfjord 1567.
Leidingen aff Senienn Leen 1567, Quiffiordtt tingsted)
Utskrift ved Edv. Ruud, etter E. W. Orholt.

Folketellinger

Side 123

15/5 1770
Dette er den første folketellinga i Kvæfjord. Såvidt en veit, går ingen slike fullstendige folketellinger lenger tilbake enn 1769 i Norge. (Avskrift ved Joh. G. Reppe.)

Oversikt over seinere folketellinger i Kvæfjord.

Hyllingsdikt
Kvæfjords rydningsmenn til minne.
Av Jac. Norman.

Gårdene og gårdbrukerne

Side 131

Gårdsnr. 1. Kinn.
Kind på Kinde 1567, Kiindt og Kindenn 1614, Kinden 1661, Kind 1723.
Navnet kommer av bratt fjellside, brukt om gårder som ligger under bratt fjellside.
1723: Nok brensel. Har til denne tid vært et fiskesete. Sår 4 tønner blandkorn, men får lite eller ingenting igjen. Før 1 hest, 4 kyr, 3 sauer og 2 geiter.
Oppsittere: 1666: 1, 1701: 1, 1723; 2, 1838: 2.
Grenser: Grenseskjell trulig fra 1830-åra: Mellom Lovigen og kind fra havet oppetter en bekk, Skillebekken, like til fjells, skjell fra venstre side av gården. Fra søre sida mellom Finnsæter og kind fra havet og oppetter en stor bekk, Skillebekken, like på høgste fjellet.
1666. Eier: Kongen (Staten), 1 våg.
1666. Bruker: Matz Christensen, 1 våg, 1701 bruker Torlef Nielsen, bruker Hans Pedersen, 1723 bruker Hans Pedersen g.m. Hans Pedersens enke, 1727 . . .
Les mer i Kvæfjordboka (lånes på bibliotek).

Gårdsnr. 2. Finnsæter.
Finnesetter 1567, Findsetter 1610, 1614, 1661, Findsætter 1723, . . .
Les mer i Kvæfjordboka (lånes på bibliotek).

Gårdsnr. 3. Myrland.

Gårdsnr. 4. Gapøy.
Gapøen 1567, Gabøen 1610, 1614, Gap Øen 1661, Gabøen med holmer 1723.
Navnet kommer av at øya ligger midt i fjordgapet.
1723: Nok brensel, ligger laglig til for fiskeri. Sår 2 tønner blandkorn og avler 6 tønner. Jorda ligger i solli, er tørrlendt og sandig, frostfri. Bebygd. Før 1 hest, 4 kyr og 8 sauer.
Oppsittere: 1666: 1, 1701: 1, 1723: 1, 1838: 3.
1666. Eier: Kongen 1 våg.
Brukere: 1666 Jon Amundsen 1 våg, 1701 Jon Jonsen, ?  Jon Lorenssøns enke, 1723 Michel Pedersen, 1733 . . .
Les mer i Kvæfjordboka (lånes på bibliotek).

Gårdsnr. 5. Reinstad.

Gårdsnr. 6. Godfjordbotn.

Gårdsnr. 7. Bjørnrå.

Gårdsnr. 8. Gunnesdal.

Gårdsnr. 9. Mehus.

Gårdsnr. 10. Røkenes.

Gårdsnr. 11. Røyrvik.

Gårdsnr. 12. Holand

Gårdsnr. 13. Flesnes.

Gårdsnr. 14. Bogen.

Gårdsnr. 15. Gambogen.

Gårdsnr. 16. Forøy.

Gårdsnr. 17. Langvassdalen.

Gårdsnr. 18. Bømarken.

Gårdsnr. 19. Våtvoll.

Gårdsnr. 20. Gullesfjordbotn.

Gårdsnr. 21. Eidet.

Gårdsnr. 22. Moelven.
Ligger ved utløpet av ei elv. Navnet sammensatt av mo og elv.
1723: Lå da øde. Hadde 1 oppsitter i 1838. Noe om grenser er ikke funnet.
Eiere: ? Johan Olsen Moelven, 1894 Anna Iversdtr. kjøper 1/4 av Moelven av Johan Olsen for kr. 200,00.

Gårdsnr. 23. Gullholm.

Gårdsnr. 24. Indre Husby.

Gårdsnr. 25. Lyså.

Gårdsnr. 26. Kjengsnes.

Gårdsnr. 27. Aspenes.

Gårdsnr. 28. Finnviken.

Gårdsnr. 29. Melå.

Gårdsnr. 30. Refsnes.

Gårdsnr. 31. Skommesvik.

Gårdsnr. 32. Øvre Hemmestad.

Gårdsnr. 33. Nedre Hemmestad.

Gårdsnr. 34. Sandvik.

Gårdsnr. 35. Øynes.

Gårdsnr. 36. Haug.

Gårdsnr. 37. Skår.

Gårdsnr. 38. Gardløs.

Gårdsnr. 39. Vebostad.

Gårdsnr. 40. Hundstad.

Gårdsnr. 41. Hokland.

Gårdsnr. 42. Salen.

Gårdsnr. 43. Straumen.

Gårdsnr. 44. Grashola.

Gårdsnr. 45. Storjorda.

Gårdsnr. 46. Sørli.

Gårdsnr. 47. Vokter.

Gårdsnr. 48. Vik.

Gårdsnr. 49. Tenvasåsen.

Gårdsnr. 50. Vikeland.

Gårdsnr. 51. Indre Gåre.

Gårdsnr. 52. Ytre Gåre.

Gårdsnr. 53. Strand.

Gårdsnr. 54. Raa. (Kvæfjord prestegård).

Gårdsnr. 55. Øvre Huseby.
Gårdsnr. 56. Nedre Huseby.

Øvre Huseby.
1666. Eier: Bispen 1 1/2 våg. Bruker: Presten 1 1/2 våg.
1776. Bruker Ole Olssen 1 våg etter mora.
Les mer i Kvæfjordboka (lånes på bibliotek).

Nedre Huseby
1666. Eier: Vår Frue Kirke, Trondheim, 2 våg.
Les mer i Kvæfjordboka (lånes på bibliotek).

Gårdsnr. 57. Berg.

Gårdsnr. 58. Trastad.

Gårdsnr. 59. Dale.

Gårdsnr. 60. Utstrand.

Gårdsnr. 61. Elde.

Gårdsnr. 62. Ytre Aspenes.

Gårdsnr. 63. Haugen.

Gårdsnr. 64. Indre Moldvik.

Gårdsnr. 65. Ytre Moldvik.

Gårdsnr. 66. Bremnes.

Kvæfjordinger som drog til Amerika

Side 191

10. april 1863:

11. mai 1864:

20. april 1866:

29. april 1866:

15. april 1867:

25. april 1867:

26. april 1868:

12. mai 1868:

18. mai 1868:

4. mai 1870:

1910 – 1917 (Fra Godfjordområdet):
Magnus Nilssen Kinn
. . . .

Daglig liv i bygda omkring 1850. Sæterstell

Side 194

Ved Jac. Norman.

Husmannen i Kvæfjord

Side 199

Den eldste tida . . .

Husmannsminner fra seinere tid
Ved Jørgen Skår

Samene i Kvæfjord

Side 201

Reinsamer i Kvæfjord

Vegstellet fram gjennom tida

Side 206

De gamle notatene om vegstellet som fantes i bygdearkivet, er sett i gjennom av Kvæjords ordfører i mange år, Vidar Pleym, som og har komplettert tilfanget.

Alt i det første . .

Bil og buss

Skogplanting og pionerer for skogsaka i Kvæfjord

Side 211

Den første som planta gran . . .

Handelssteder

Side 214

Kornmagasin

Side 220

Opprettet etter vedtak 11. juni 1811.
Etter Jens L. Jenssen.

Banken og bygda

side 222

Litt om forsorg i Kvæfjord rundt 1800

Side 226

Gjertrud Nielsdatter Rasch fra Vebolstad

Side 229

Gjertrud Rasch vokste opp på Vebolstad, . . .

Bjørnen i Kvæfjord

Side 232

Bjørnehistorier

Side 236

Ulykker

Side 241

I ei sjøbygd som Kvæfjord er det naturlig at mange har omkommet på sjøen gjennom tida. En kan ikke i dag finne fram tidende om alle trulig. I J. L. Jenssens arbeider for bygdeboka har en funnet disse notatene:

1753 omkom Ole Hansen Kinn på sjøen under fisket.

1758 . . . . .

Skredulykka i Langvassdal 1956.

Småplukk

Side 252

Han Olai fortel huldrehistorier

Side 256

Ordførere

Side 258

Stortingsmenn

Side 259

Lensmenn

Side 262

Beretninger fra justis- og tingprotokoller

Side 263

Direkte utdrag fra Jens L. Jenssens manuskript.

Det første ting innen Kvæfjord tinglag, hvorom der has innførte forhandlinger, daterer seg fra 29. juni 1723. Dette ting holdtes på Huseby. Dette  . .  .

Neste ting avholdtes 16. november 1723 på Vebbestad. Dette . . .

Nytt ting 30. juni 1724 på Huseby  . .

Nytt ting igjen 29/6 1725 . . .

Nytt ting den 17/11 1725 på Indre Gåre. .

Trastad gård og åndssvakeheim

Kvæfjordboka 2.utg:

Tilleggsstoff side 351 – 430.

 

Legg igjen en kommentar