Kvæfjordboka – Bind 2

Innhold

1 RETTINGER
2 Nyere rettelser – ikke godkjent av bygdeboknemnda

Redaktør: Jac. Norman
Utgitt: 1973

RETTELSER ETTER UTGIVELSE OG TILHØRENDE RELEVANTE UTDRAG AV BOKA
Rettelser i forhold til opprinnelig tekst er vist som overstrykning og ny rød tekst. Det er lagt inn linker til slektstre på geni.com, hvor det også finnes flere opplysninger og kilder. Det er valgt å bruke et felles slektstre for kildesamling.
De fleste rettelser er ikke godkjent av Bygdeboknemna, og er derfor ikke kvalitetssikret. Kvæfjord kommune er ikke ansvarlig for innholdet på disse sidene.

Arbeidet med et Historisk Befolkningsregister på histreg.no startet i 2013, det skal dekke alle døde personer fra 1801 og opp til vår tid, det er offentlig finansiert, og gratis å bruke. Dette erstatter ikke geni.com, men Historisk Befolkningsregister skal dekke alle personer i Norge som det finnes kildemateriale på, og er med det et kilderegister med stor verdi.

Nummerering i Kvæfjordboka er beholdt uendret, og det er ikke innført nye nummere. Dette av hensyn til kryssreferanser, samt henvisninger til slekt nr i Kvæfjordboka, hvor Kvæfjordboka er oppgitt som kilde.

Det gjøres oppmerksom på at denne bearbeidede testutgaven ikke er fullstendig, ennå.

Kvæfjordboka bind 2 utgave 1973 i fullversjon uten rettelser og tillegg ligger tilgjengelig i skannet utgave på Nasjonalbiblioteket. Innlogging og tilgang for norske IP-adresser, leses på skjerm.

Link til innholdsoversikt Kvæfjordboka bind

Kvæfjordboka – Bind 2
godfjord.no/kvafjordboka-2-1    slekt nr 1-210    Godfjord (Kinn, Finnseter, Myrland, Gapøy, Reinstad, Bjørnrå, Gunnesdal, Mehus, Røkenes)
godfjord.no/kvafjordboka-2-2    slekt nr 211-452a    Gullesfjord (Holand, Rørvik, Flesnes, Bogen, Gambogen, Forøy, Langvassbukt, Langvassdalen, Bømark, Våtvoll, Gullesfjordbotn, Eide, Moelv, Gullholm, Indre Husby, Lyså)
godfjord.no/kvafjordboka-2-3    slekt nr 452b-612    Kjengsnes, Refsnes, Forholtan, Melå, Indre Aspenes, Skommesvik, Øvre Hemmestad, Nedre Hemmestad, Sandvik
godfjord.no/kvafjordboka-2-4    slekt nr 613-754    Kveøy (Øynes, Haug, Skår, Garles, Vebostad, Hunstad, Hokland)
godfjord.no/kvafjordboka-2-5    slekt nr 755-1006   Salen, Straumen, Storjord, Voktor, Vik
godfjord.no/kvafjordboka-2-6    slekt nr 1007-1240b   Tennvassås, Vikeland, Gåre, Strand
godfjord.no/kvafjordboka-2-7    slekt nr 1241-1448   Rå, Nordre Rå, Nedre Husby, Borkenes, Råsjøen, Berg, Trastad
godfjord.no/kvafjordboka-2-8    slekt nr 1449-1606a    Dale, Utstrand
godfjord.no/kvafjordboka-2-9    slekt nr 1606b-1739   Elde, Molvik, Haugen, Bremnes, Bonstadvik, Ytre Aspenes, Sørlia

Kvæfjord som kornbygd

Side 7

(bilde med tekst)

Redaktørens forord

Side 9

Når en nå presenterer bind II av Kvæfjord bygdebok, så er dette ikke uten en viss
spenning – hvordan blir den mottatt?
Arbeidet har vært meget krevende, og en har lagt vinn på å få tak i så korrekte opplysninger som mulig. Men feil kan så lett snike seg inn, og derfor vil nok en del lesere bli skuffet. Dette gjelder vel især data. Men mellom så mange namn og årstall er det umulig å få alt rett. Opplysninger om data er i første rekke tatt fra kirkebøkene, men her må en merke seg at frå 1751 til folketellinga i 1769 har kirkebøkene bare opplysning om barnets fødselsår og farens namn og bustad. Mor til barnet er ikke nemnt. Seinere er opplysningene meire fyldige. Men det hender at et namn kan være skrevet galt, og hia dataångltt kan det være uoverensstemmelser mellom kirkebok og gravskrifter. Vær derfor snill å rette slike feil i boka.
Utskrift av kirkebøkene er for fødte ført fram til 1910. Men for å unngå «kutting» av familiemedlemmer (barn) har en ført opp barn i familiene enda lengere etter 1910. Det kan vel forekomme at dette ikke er så konsekvent gjennomført som ønskelig. Men ved hjelp av telefon og brev har en forsøkt å få, familietavlene så fyldige som en kunne. Før til dem som måtte mangle. I grendene er de som sitter på gårdene frå far til sønn, ført i kronologisk orden.
Det har vært vanskelig å finne fram til hvor husmenn og særlig inderster har holdt til. De siste har ofte flytta på seg.
Mange vil kanskje kritisere at ikke stillings- og yrkesbetegnelser for husfaren er påført, men de fleste slektsbøker har unngått slike opplysninger. I bygda vår er det jo jordbruk og fiske som de fleste har sysla med. Interessant er det likevel å merke seg at de fleste innflyttere har vært håndverkere: Skreddere, skomakere, snekkere, smeder, blikkenslagere – ja, til og med knappemakere. Dette er da ført opp på tavla til vedkommende. Under- enkelte tåvler dessuten er ført en kort beskrivelse om personer som har gjort en innsats på en eller annen måte hatt særlig motgang i livet m. v.
Politikere og embetsmenn har fått sin omtale i 1. bind av boka.
Ordet uekte født er ikke nemnt, men barn født utenom ekteskap er sjølsagt tatt med. Vi har alle interesse av å få greie på våre ahner, og disse har verken vert verre eller bedre enn vi er.
Granskingen av slekter i Kvæfjord er sentralisert om de son har budd i bygda frå sist i 1700 ta11et. Skule en gå lengere tilbake, ville boka få et uforholdsmessig volum. Vil noen følge slekta si lengere tilbake, bør de få utskrift av skifteprotokollene i Riksarkivet. Her vil en få greie på dem som har hatt noe «å skifte».
Av kildemateriale i tillegg til det som er nemnt ovafor, har en hatt en del nytte av ingeniør Nils Viga bok: Slekter i Kvæfjord, og «Christian Wiiks bok om Thomasætten». Dessuten Kvæfjord Menighetsblad, der særlig Edvard Ruud har skrevet en del om kvæfjordslekter.
Men de aller beste opplysninger har jeg frå eldre personer i bygda. De har vært til stor hjelp i arbeidet, og takk skal alle ha for velvilje. Særlig vil jeg nevne Harald Bergli Våtvoll, brørne Jakob og Bernhard Røkenes, fru Jakobine Kind, Harstad, fru Kristie Hanssen, Straumen (død 1968), Lyder Mikalsen, Storjord, Ottar Berg, Bendiks Vebostad, Borghild Nøis, Marie Wikeland, medlem av bygdeboknemnda Gudrun Strand, Peder Estensen, Utstrand, Adolf Eliassen, Venes, fru Julie Mladeck, Bergen, fru Birgith Husby, Voktor.
Språket i boka er etter formannskapets henstilling skrevet på bokmål med tillemping til valgfrie former.
Forkortinger: d. e. (den eldre), d. y. (den yngre), gl. (gammel), pr.gj. (prestegjeld), d. s. barn (død som barn).
De som kjøper denne boka, bør også kjøpe bind I. Der finner en mange personer nemnt under gårdshistorie. utskrift av tingprotokollene m v.
Så står det tilbake å ønske at ungdommen i bygda vi1 granske slekta si under henvisning til et sitat frå Bjørnson i sangen «det ligger et land mot den evige ane»:
Vi leste så øyet ble stort og vått, da smilte den gamle og nikket blott.

Hvordan andre bind av Kvæfjordboka blei til

Side 11

Etterat bind I av Kvæfjordboka kom ut til jul 1960, blei der gjort opptak til et bind nr 2 med sikte på å få utgitt slektsbok for bygda.
Formannen i bygdeboknemnda Jac. Norman, hadde da allerede kontaktet bygdebokskriver en løytnant Per Prestbakmo, Salangen, som har skrevet Salangen bygdebok, og bedt han gjøre greie for slektene i Gullesfjorden, dette på grunn av at Prestbakmo nettop da hadde påtatt seg ættgransking for et bestemt område der.
Han sa seg villig til oppgaven for heile området, Holand-Sandvik, og var ferdig med dette før han brått døde. Han fikk honorar for sitt arbeid.
Men så meldte spørsmålet seg om det videre arbeid med slektsgransking i Kvæfjord. Her kom sjølsagt slekter i Gullesfjord inn i en større sammmenheng.
Nemnda fikk av formannskapet pålegg om å få tak i redaktør til slektsboka, og denne oppgaven skulle formannen ta seg av. Det viste seg å være vanskelig. Prestbakmo kunne ikke ta på seg mere enn han hadde gjort. Så skreiv formannen til lektor, Trygve Lysaker, som har skrevet Trondenes bygdebok, og spurte om han kunne påta seg vervet. Svaret blei negativt.
En fikk også orientering om andre som kunne være habile til å ta seg av redaktørvervet. Norsk Lokalhistorisk Institutt, Norges Lærarhøgskole v. dosent Bjørvik, men ingen reaksjon kom.
Nå var en kommet så langt at noe effektivt måtte gjøres for æ starte slektsgranskinga med sikte på bind nr. II.
Rektor Albrigt Myrstad som i egenskap av formann i Kvæfjord kulturnemnd har tiltrådt alle bygdeboknemndas møter, foreslo da at en skulle henvende seg til gravør Jens Johannessen, Tromsø for å få utskrift av Kvæfjords kirkebøker i Statsarkivet der, frå 1751 til 1878, folketellinger m. v. og at en så på basis av disse kunne legge grunnlaget og den videre utvikling av slektsrøttene i bygda. Formannen fikk et positivt svar frå Johannessen, som for et rimelig honorar – kr. 4.- pr. time påtok seg arbeidet. (Hva ville det ha kostet for kost og losji i Tromsø med en tilreisende «avskriver»?). Frå 1878 til 1915 har nemndmedlem Gudrun Strand og Jac. Norman tatt avskrift av kirkebøker, som beror i Kvæfjord – etter tillatelse av sokneprest Hemstad. Nemndmedlem Oskar Fagerli og Norman har i fellesskap notert data av gravstøtter m. v. på Rå kirkegård – dette for kontroll.
Da Jac. Norman gikk av som skoleinspektør i Kvæfjord i juli 1967, og såleis kunne ta seg mere av arbeidet med slektsboka, tok han på seg oppgaven som redaktør av denne etter henstilling frå nemnd og formannskap.
Det kan i denne sammenheng ha sin interesse å vise til hva lektor Lysaker skriver til nemndformannen i 1965: «Det er et veldig præ for en redaktør å være frå bygda».
Jac. Norman har nå i 4 år arbeidd med slektsboka. I denne tida har han stått i nær kontakt med nemnda. Etter vedtak i denne er slektstavlene satt opp etter et oversiktlig system med nummerering «frå» og «til», så enhver kan finne «sitt opphav», forsåvidt ahnene har hatt heimene sine i bygda.
Heile boka er på sett og vis et register. Delikate spørsmål har en avgjort i samla nemndmøte. Dette gjelder bildestoff – med en viss fordeling på de ymse grender, og uten forskjell på «høy eller lav».
Yrkes- og stillingsbenevnelse har en stort sett sløyfet uten når det gjelder å indentifisere en person. Det samme gjelder rase.