Kvedfjord Sparebank

KVEDFJORD SPAREBANK

BORKENES
1880-1955
Utarbeidet av Halvdan D. Johansen

1955

Forord

Det var meningen at det skulle utgis en beretning i anledning av bankens 50 års dag i 1930.

Når det ikke ble noe av det skyldes det vistnok meget at ledelsen den gang var sterkt opptatt med å føre banken gjennom deflasjonstidens vanskeligheter.

Det var naturlig at spørsmålet måtte bli tatt opp igjen ved neste milepel. I styremøte den 7. januar 1952 ble det besluttet å foreslå for forstanderskapet at det utgis et skrift til 75 års jubileet den 18. april 1955. Jeg ble bedt om å utarbeide skriftet. Styrets forslag ble bifalt av forstanderskapet i møte den 30. november 1954.

Da bankens og kommunens eksistensvilkår på mange måter faller nøye sammen er det i tilknytning til bankens historie tegnet et billede av næringslivet og ellers gitt trekk av grunnlaget for utvikling og fremgang.

Ved utarbeidelsen  har jeg hatt hjelp av tidligere bankjubileumslitteratur. Og i samtaler med eldre bygdefolk har jeg fått nyttige opplysninger, særlig hos lærer Nils Strøm. Skoleinspektør Jacob Norman og disponent Johan Chr. Fochsen har også skaffet stoff.

Fotografene Gunnar Iversen, Per Lorentzen og fru Selma Sivertsen har vært behjelpelig med biledstoffet. Sivilingeniør Ole T. Alm har tegnet kartet.

Jeg takker alle for hjelpen.

Borkenes, 26 februar 1955
Halvdan D. Johansen

Kvæfjord kommune

Et blikk på kartet forteller at Kvæfjord må være en kommune som byr sin befolkning uensartede livsvilkår. Og slik er det. Den del av folket som bor på den nordvestlige og sydvestlige side av fjorden, de som bor i ytterdistriktene og på Gapøy og Kveøy, har hatt en tyngre tilværelse med mindre muligheter sammenlignet med de sentrale strøk. Slik er det med mange kommuner i vår landsdel, der dype fjorder deler opp landskapet og bebodde øyer skaper isolerte forhold. Derfor er det også forståelig at det har tatt tid med å få veier, kraftledninger og telefonlinjer.
. . . . . .

 

Kvedfjord Sparebank blir opprettet

Det moderne syn på økonomi som kom utenfra og førte til at Oslo Sparebank ble opprettet i 1822 som den første sparebank i Norge, nådde snart til Nord-Norge etter forholdene i gamle dager. Allerede i 1836 ble . . .

Bankens første plan.

§ 1.
Denne Indretnings Formaal er at modtage penge af Personer af begge Kjøn, i særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre disse frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Kapitalen. Indskuddene tilhører den for hvis Regning de ere gjorte, og staa til dennes Raadighed overensstemmende med de vedtagne Regler og ere ei underkastede nogetslags Afdrag eller omkostninger for deres Forvaltning.

§ 2.
Indskuddene, der ei maa være under 5o Øre, modtages til de Tider og paa det Sted som Direktionen bestemmer og forud betimelig bekjentgjør.
Direktionen forbeholdes Ret til, naar det ansees fornødent, at indskrænke størrelsen eller nægte Modtagelsen af tilbudt større Indskud.
Af Indskuddene svarer sparebanken Renter, som beregnes af hver fulde Krone fra den Dag, de modtages, og indtil de igjen udbetales. Renternes Størrelse inden de lovbesfemte Grændser bestemmes af Forstanderskabet.
Enhver som gjør Indskud i Sparebanken, er pliktig at opgive sit rette Navn og sin Næringsvei, og naar Indskuddet sker for nogen anden, da tillige dennes Navn og Næringsvei. Handles herimod, kan Sparebanken undlade at godtgjøre Renterne.

§ 3.
Enhver kan ogsaa gjøre Indskud paa Børns, Tyendes eller andres Navne og til deres Fordel. Disse penge, der forrentes som de øvrige Indskud, udbetales til den, for hvis Regning de ere indskudte efter Indskyderens Forskrift, hvilken dog maa være stemmende med denne Plan. Gives ikke nogen saadan Forskrift, udbetales Pengene først, naar disse Personer blive myndige, gifte sig, begynder en Næringsvei eller kommer i Trang, for hvilket alt tilforladeligt Bevis maa fremlægges.

§ 4.
De indskudte summer antegnes i Kassabogen, medens Indskyderne endnu ere €tilstede.
Enhver erholder desuden en Kontrabog, forsynet med det Nummer, han har i Sparebankens Regnskaber, samt med et Aftryk af denne Plan, i hvilken Kontrabog ethvert Indskud indføres. Forkommer en Kontrabog, paaligger det sammes Eier snarest muligt herom at gjøre Anmeldelse til Direktionen, hvem det er overladt, efter Omstændighederne, enten at meddele ny Kontrabog i den forkomnes sted, naar den for Følgerne heraf kan erholde betryggende sikkerhed, eller at overlade det til Eieren efter lovlig omgang at foranstalte den forkomne Kontrabog mortificeret og derefter meddele ny. For hver ny Kontrabog betales 5o Øre.
Overdragelse eller Transport af Kontrabog anmeldes for Direktionen og noteres i Sparebankens Bøger samt i Kontrabogen.

§ 5.
Hvis nogen . .

§ 6.
….

§ 23.

 

Trekk av livsvilkår og næringsliv

Bankens virksomhet 1880 – 1914
Den nyvalgte direksjon trådte sammen allerede dagen etter at den var valgt for å ordne med det nødvendige til bankens start. L. B. Drevland ble bemyndiget til å skaffe de bøker som trengtes – på billigste måte – .
Banken fikk som kontor et rom i Drevlands våningshus. Det passet også svært bra at drevland påtok seg kassererarbeidet og regnskapsførselen. Alt var dermed i orden og banken begynte like etter å ta imot innskudd.

De første 10 innskyterne var:

Konto nr. 1 Olga Drevland, Strand
2 Petry Drevland, Strand,
3 John Olsen Dagsgaard, Strand
4 Mathias Jakobsen, Kind
5 Bendiks E. Vik,
6 Peder Isaksen, Haugen,
7 Nils Johansen, Berg,
8 Jentoft Bendiksen, Dale,
9 Morten Gregussen, Vogter,
10 Ove Olsen, Hagen.

Det var av betydning at kasserervervet allerede fra begynnelsen av kunne overlates til en så innflytelsesrik og ansett person som Drevland. Han ble av forstanderskapet den 13. januar 1881 fast ansatt og innehadde denne stiiling i 3o år til 1910, bare avbrutt da han var på Stortinget i 1880.
I det siste forberedende arbeide fra 1878 til bankens opprettelse og til over hundreårsskiftet var L. B. Drevland og H. C. Bergersen de drivende krefter, som planmessig og målbevisst bygget en bank. P. E. Wulff gjorde som bygdens ordfører i 186o det første forsøk, som dessverre ikke førte frem. Hans interesse var fortsatt varm for saken og hans medvirken ved starten hadde sin betydning. Det var i det hele og store oppslutning om banken av de beste av bygdens folk.
Det viste seg at det var mange av de gode kvæfjæringer som hadde ventet på at de skulle få sin egen bank. Det fikk først og fremst uttrykk i sparepengene som kom jevnt og sikkert som innskudd, men det viste seg også at det var et lånebehov.
De økonomiske forhold var imidlertid ustabile da banken ble stiftet.
De to viktigste næringer i kommunen var gårdsbruk og fiske. Til omkring 1850 var disse omtrent økonomisk likeverdige. Driften på gården kastet ikke stort mere av seg enn den mat man fikk av produktene, korn, melk, smør, ost, kjøtt osv. Gårdbrukerne var sine egne håndverkere. De laget det meste av sitt fotøy selv. Redskapene laget de av bjørk fra egen skog. Ullen av sauen ga vadmel og undertøy, som husmoren vevde med flittige hender.
Det var nødvendig å skaffe seg kontanter til det som måtte kjøpes og ti1 skatt og avgifter, som det riktignok ikke var så meget av den gang. Fisket på Lofot og Finnmark og sildefisket skulle da gi de nødvendige kontante midler. Men dette lyktes ikke alltid. Mange forhold spilte inn. Noen år kunne det slå til med fisket og prisene kunne være gode. Som for eks. under Krimkrigen 1850/1856. Som under de fleste kriger både før og senere var det gode avsetningsmuligheter for de produkter som kunne eksporteres. Og det gjaldt særlig fisken.
Men det kom en alvorlig krise i de nærmeste år deretter både på grunn av dårlig fiske og vanskeligheter med å få fisken solgt.
Under disse forhold ble man mer klar over at jordbruket ga og ville gi bedre grunnlag for noenlunde stabile økonomiske kår.
Tidligere hadde man lagt størst vekt på åkerbruket og kornavlingen. Kvæfjord var jo en viktig del av «kornkamret» i Troms.
Det viste seg etter hvert at det kastet mer av seg å få husdyrholdet opp. Lønnsomheten lå i bedre stell i fjøset og mer planmessig foring ved øking av høyavling. Her var Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, senere Troms Landbruksselskap en verdifull faglig veileder.
Det var således gårdsbruket som mer og mer regulerte økonomien når både sildefiske og torskefiske slo feileller var ujevne. Men når disse slo til ble det fort penger av det.
I årene før banken begynte var det i 1871/73 og i 1876/77 gode sildeår. I de følgende 3-4 år var silden borte. Mens utbyttet for Troms i 1877 var 2 millioner kroner ble det i 1878 bare kr. 380.000,-.
Det var ikke bare denne ujevnheten som gjorde seg gjeldende. Det rike sildefiske i nevnte år førte til betydelig investering i anskaffelse av båter, nøter og garn. De nordnorske handelsfirmaer som kjøpte produktene hadde det uheld i 1877 at prisene på de store sildepartier som ble sendt til utlandet kom ned i et lavmål på grunn av konkurranse og dels også dårlig kvalitet.
Tapene resulterte i betalingsinnstillinger og krakk. Dette skapte straks vanskeligheter for omsetning på grunn av kapitalmangel. Det var heller ikke mulig å oppnå nødvendig kreditt fra det ene fiske til det andre.

1880 – 1900.

Når banken under disse økonomiske forhold fikk så pass bra start, skyldes det først og fremst at jordbruket med utvidet husdyrhold var blitt hovednæringen og ga jevne eksistensmuligheter.
Et sikkert tegn på fremgang og vekst er at folketallet i kommunen viser betydlig stigning. I 1845 var det 1565, i 1855 er tallet 1807, i 1865 er det steget til 2115 og i 1875 er det en ny økning til 2542.
En befolkningsvekst i løpet av 3o år på nesten looo stillet store krav til de som hadde ledelsen i kommunen. Det var nødvendig å finne et sikrere eksistensgrunnlag. Fremgangen hadde psykologisk virkning, som bidro til mer intens innsats, ikke minst fordi øket arbeidskraft ga større muligheter for ekspansjon særlig innen jordbruksnæringen.
Ved utgangen av 1880 etter vel 8 måneders virksomhet var det satt inn i banken kr. 35.130,- av 92 innskytere. Samtidig hadde det vært en livlig utlånsvirksomhet på ialt kr. 30.130,- fordelt på 95 lån.

De første låntagere var:

Lån nr. 1 Bendik Gregussen, Vikeland kr.     20,-
2 Karl Kristiansen, Strømsbotn 600,-
3 Klaus Jakobsen, Strand 280,-
4 Johan Fredriksen, Hemmestad 150,-
5 Johan Mikalsen, Trondenes 200,-

Paragraf 7 i planen bestemte, at «p€ersoner, som enten har bidratt til sparebankens opprettelse eller som i forhold til deres økonomiske stilling kunne ansees å ha utmerket seg med jevnlige innskudd skal, når de ved å begynne en næringsvei behøver pengelån mot tilbørlig sikkerhet, ha fortrinlig adgang til lån av sparebanken».
Det viste seg at det var ikke så mange av bankens innskytere eller bidragsytere som brukte denne adgang til lån.

. . . .

1900 – 1914.

Spørsmålet om eget banklokale . . .

Høykonjunktur og nedgangstid

1914 – 1940
Inntil den første verdenskrig brøt ut i begynnelsen av august 1914 hadde livet gått sin fredelige og jevne gang i by og bygd i hundre år – riktignok med en del svingninger i levemåte både på det materielle og det kulturelle område. Men fremgang hadde det vært – vistnok med sakte fart, men i takt med de forutsetninger man hadde for selv å kunne gjøre tilværelsen bedre.
Krigen innvarslet straks en ny tid som det skulle vise seg at ingen var forberedt på eller hadde tilstrekkelige forutsetninger for å mestre tilfredsstillende.
Det som folk flest først tenkte på da krigen kom som «lyn fra klar himmel», var spørsmålet om matforsyninger. Man viste at med krig fulgte blokade og nedsatt produksjon og andre vanskeligheter.
Regjeringen prøvde å skaffe mest mulig utenfra av de varer som vi behøvde å importere og den enkelte husfar og husmor gjorde hva de kunne for å sikre seg av de varer som var i forretningene. Det ble pågang og hamstring. Og til det trengtes det penger. Bankene fikk stort besøk både på grunn av varekjøpene og fordi folk var redd for at banken skulle stenge eller at krigen av en eller annen grunn skulle føre til at de ikke fikk disponere over pengene sine og at de kanskje endog skulle gå tapt.
Myndighetene forsøkte å få ro og kontroll over sinnene. Matvarene ble omsatt ved hielp av maksimalpriser for å stoppe prisstigningen og det ble holdt igjen ved en lettere form for rasjonering. Bankene fikk pålegg om å ta i bruk sine oppsigelsesregler. Det ble erklært 1 måneds moratorium for all gjeld. Norges Bank ble fritatt for gullinnløsning av sedlene. Dette siste ble gjort for å hindre hamstring, eventuelt eksport av gull med det for øye å verne om pengeverdien.
Det varte ikke lenge før panikkstemningen ga seg. Krigen gikk sin gang og det ble snart spørsmål om å skaffe både det ene og det andre til de krigførende, ikke minst matvarer, fisk, sild, kjøtt. o. s. v.
Etterspørselen førte til økt produksjon og drev prisene i været. Det ble liv og virksomhet innen alle næringer og fortjenesten var god.
Kvedfjord sparebank hadde ikke særlig pågang av sine innskytere. ved utgangen av 1914 var det en mindre stigning i innskuddene. Økningen av inntektene viser seg ved utgangen av 1916 med en stigning i forvaltningskapitalen på rundt kr. 400.000,-.
Inntil da hadde ikke høykonjunkturen med de omfattende spekulasjoner nådd Nord-Norge. Men etter den tid var det mange også her oppe som ville være med på å bli «rik». Uttrykket: «Jobbetid» var velkjent da. Den fikk sitt uttrykk i ikke mindre enn 4500 nye aksjeselskaper i tiden 1915/1917 for hele landet. Naturligvis var mange av disse tiltak av stor betydning for vekst i de forskjellige næringer, men de overveiende antall var basert på en krigskonjunkfur, som før eller senere måtte få en ende og dermed ville føre til avvikling og krakk.
I 1918 ble det eneste aksjeselskap i Kvæfjord dannet. Det var A/S Kvedfjord sildolje & Kraftforfabrik, riktignok et krigsbarn, men foretagendet var forankret i et behov som hadde sin rot i den tiden som var gått og i den tiden som kom. Fabrikken ble bokstavelig talt og i overført betydning bygget på fjellgrunn. Den ble også av den største betydning økonomisk for kommunen og for de folk som har hatt sitt arbeide og sin fortjeneste der. Aksjekapitalen var på 1/2 mill. kroner.
I Kvæfjord som den utpregede jordbrukskommune var det ikke grunnlag for å komme med i spekulasjoner av noen betydning. Men de muligheter som gårdsbruket ga ble godt utnyttet og de gode priser på produktene ga også meget gode inntekter.
Bankens forvaltningskapital var i 5-årsperioden 1915 til 1920 steget fra kr. 1.095.000,- til kr. 2.755.000,- og fondet steg fra kr. 155.000,- til kr. 255.000,.-. De samlede utlån var på samme tid kr. 2.490.000,-. Disse tall er de høyeste banken kom opp i inntil oppgangen etter 1940.
Til sammenligning tas med kommuneskatteligningen for 1920: Antatt inntekt kr. 2.008.000,-. Av dette på personlige skattytere i jordbruket kr. 917.000,-, fisket kr. 162.000,-, kombinert jordbruk og fiske kr. 239.000,-.
Bankens direksjon støttet selvfølgelig først og fremst opp om lånebehovet i kommunen. Det ble anskaffet fiskebåter og notbruk, som krevde forholdsvis stor investering. Våningshus og driftsbygninger ble bygget. Utbygningen av elektrisk kraft pågikk innen kommunen. Til det siste formål innvilget banken ialt kr. 200.000,-.
Det manglet ikke på henvendelser fra utenbygds lånsøkere som til dels kunne være oppe i forretninger av spekulasjonsmessig karakter. Sikkerheten og lånebehovet ble nøye gransket. Direksjonen så det som en oppgave da som tidligere å delta i den økonomiske oppbygning til selvhevdelse i landsdelen. En forholdsvis stor del av utlånene var således gått til utenbygds låntakere.
Etterkrigskrisen meldte seg i 1921. Det ble rikere tilbud på varer og prisene falt voldsomt på eksportvarene. Forholdene ble slik at det var vanskelig å få solgt varene selv til de laveste priser. Importen steg fortsatt og resultatet var at handelsbalansen ble dårligere med reduksjon i kroneverdien. Pund sterling steg til 31,68 og dollar til 7,o4.
Omkring 1925 gikk myndighetene inn for en pengepolitikk som tok sikte på å bringe kroneverdien opp i det tidligere nivå i gullverdi. Det fulgte nedskjæring i budsjettene og innsparing på alle kanter. Utlandet så i dette en god mulighet til å tjene penger ved spekulasjon i norske kroner. Og det førte til at saneringen eller deflasjonen foregikk meget hurtigere enn myndighetene hadde beregnet. I løpet av 2 år steg pengeverdien fra 60 % til 100 % og det måtte få alvorlige økonomiske  følger. Utlandet tjente store summer, som er anslått til over 100 millioner.
Katastrofen rammet kommunene og personlige låntakere, hvis virksomhet var knyttet til næringslivet. Gjeldsforpliktelsene kunne ikke oppfylles og bankene fikk store tap. Mange banker kom i vanskeligheter. I Troms fylke var det 4 banker som måtte innstille og søke seg inn under offentlig administrasion for senere akkordforhandling eller avvikling.
Kvedfjord Sparebank fikk også alvorlig føling med nedgangskrisen. Eksekusjoner, auksjoner, og boers avvikling la beslag på direksjonens oppmerksomhet i disse årene. I tiden 1920/1928 ble det avskrevet på utlån, verdipapirer og banker kr. 264.000,-. Herav overført fra fondet rundt kr. 100.000,-.
Samtidig skulle livet gå sin gang. Og banken måtte søke å hjelpe til å holde hjulene i gang i den utstrekning det var mulig. Direksjonen fikk i denne forbindelse en advarsel fra Sparebankinspeksjonen om kassereservens svekkelse. Det kan ha sin interesse å giengi styrets begrunnelse i styremøte den 13. juli 1927:
«Det dårlige sildefiske for distriktet har i forbindelse med de store skattebyrder hemmet sterkt tilgangen av pengemidler. Samtidig har trangen til lån og uttak av oppsparte penger vokst.
Direksjonen har tross det at pengene burde ha vært anvendt til kassereserve funnet å måtte bevilge de mest nødvendige lån i distriktet til jordbruk og fiskeribedriften. Ellers ville disse to næringsgrener som er så viktig for  bygden falle sammen. Direksjonen er fremdeles av den formening at disse to næringsveier må tilgodesees på tross av at høyden for kassereserven ikke er nådd – om Sparebankinspeksjonen ikke setter forbud derimot.
Hvis sildefiskeriene for distriktet skulle komme opp igjen så ville utvilsomt pengetilgangen bli som i normale tider og reserven ville kunne opprettholdes.»
Det ble riktignok godt sildefiske de par følgende år, men det ble likevel ikke nok friske midler til å klare både å støtte opp om næringslivet og å holde en tilfredsstillende kassereserve.
I 1930 var bankens forvaltningskapital gått ned til kr. 1.900.00,-, en nedgang fra 1920 på kr. 855.000,-. Og det ble alvorlig mangel på likvide midler. Stillingen i kommunen var tilsvarende dårlig. Antatt inntekt for samme år var kr. 769.000,-, en nedgang fra 1920 på kr. 1,240.000,-.
Bankens ledelse fant da å måtte søke staten om støtte. Forstanderskapets formann Bendiks E. Vik og daværende ordfører, Ole Olsen Straumen, som var 1. varamann i bankens styre, utvirket ved forhandlinger i Finansdepartementet at banken fikk et rentefritt lån på kr. 100.000,-  av statsmidler. Lånet var betinget av at bankens administrasjonsutgifter måtte bringes ned med kr. 2.000,- pr. år og at banken måtte gi erklæring om at den for sitt tilgodehavende hos Kvæfjord kommune kr. 233.000,- var villig til å godta sådan akkord som måtte bli anbefalt av departementet. Samtidig ga departementet adgang til at de konstaterte tap kunne avskrives etterhvert av de årlige inntekter. Vanskelighetene var langtfra overvunnet og i 1932 ble statsstøtten forhøyet med kr. 40.000,-.
Da kommunenes gjeldsordning endelig ble fastsatt til en dividende av 5,1 % av gjelden var tapene konstatert. I tiden 1920/1939, da bankens styre gjorde rent bord, ble det avskrevet ialt kr. 540.000,- på utlån, verdipapirer og banker. Av disse avskrivninger gikk det imidlertid inn igjen kr. 90.000,- ialt.
Bunnen av bølgedalen var nådd og man kunne begynne å arbeide seg opp igjen. Banken kom ut av det økonomiske uvær med en forvaltningskapital på kr. 1.822.000,- og et grunnfond på kr. 210.000,-. Statens støttelån var da på det nærmeste tilbakebetalt. Resten ble dekket i 1941.

I de forløpne 30-40 år hadde det vært fremgang på samferdselsens område i kommunen. Veiene var blitt utbedret og bygd videre. Veistrekningen Straumen-Hemmestad og videre inn Gullesfjord knyttet kommunen til samarbeide med Vesterålen. Ialt var det bygget omkring 6o km vei i denne tiden. Og bussruter var i gang. Litt bedre var det også blitt med lokalanløp i de ytterdistriktene som ikke hadde noen veiforbindelse. Kommunen  hadde fått elektrisk lys og kraft i de sentrale strøk, og telefonledningen var bygd videre.
Grunnlaget var til stede for bedre eksistensmuligheter, når bare forholdene ute og hjemme ble normale og jevne.

I 1919 hadde direksjonen drøftet spØrsmålet om å føre opp nytt banklokale på Borkenes. Året etter ble det utarbeidet tegninger og anbud, men forstanderskapet besluttet å utsette byggingen, vistnok vesentlig på grunn av den gamle uenighet strand eller Borkenes. Bankens ledelse fikk – som nevnt foran – en tid etter andre ting å ta seg av. I 1935 ble det nye banklokalet bygget på Borkenes og tatt i bruk i begynnelsen av 1936.
Det ble av forstanderskapet stillet kr. 13.000,- til styrets rådighet. Det måtte imidlertid bevilges et tillegg på omtrent kr. 4.000,-. Bankbygningen har en bebygget grunnflate på 94 m2 i 2 etasjer.

De ekstraordinære finansielle og økonomiske forhold som fulgte med krigen krevde en mer utbygget banklovgivning. Den nye sparebanklov ble gitt den 4. april l924.En omredigering av bankens vedtekter ble nødvendig. De nye vedtekter ble stadfestet den 14. april 1926. Den nye sparebanklov fastsetter bl. a. nye bestemmelser om hvordan midlene skal forvaltes og en avgrensning av sparebankenes virkeområde. En viktig bestemmelse i loven er Sparebankinspeksjonens effekfive utbygning. Loven bestemmer også opprettelse av Sikringsfondet for sparebanker.
Direksjonen hadde i den vanskelige tid denne sammensetning: T. Skaugvold, formann til 1920, Hans Gaare, formann 1920/1940, Mikal Nilsen, Peder N. Strand og Gerh. M. Dale, den siste ble innvalgt 1917, de andre tidligere, som nevnt foran. I 1929 kom Jac. Skommesvik med i styret og i 1932 ble Ole Olsen Straumen medlem. I 1932 fratrådte adm. direktør T. Skaugvold. Styrets formann overtok den daglige ledelse. Og denne ordning varte til 1941. Bendiks E. Vik var forstanderskapets formann 1914/1940.
Bankens kasserer og bokholder fru Olga Moksness døde i 1928. I hennes sted ble ansatt cand. jur. Oskar Høyersten, Borkenes.

Under okkupasjon til frihet

1940 – 1955
Kom den første verdenskrig uventet så kom ikke det tyske overfall mindre overraskende. Selv om situasjonen var langt mere alvorlig denne gang enn ved krigsutbruddet i 1914 var det stort sett ro og selvkontroll over sinnene i 1940.
Det fikk også sin betydning for bankene, som ikke hadde noen særlig pågang av innskyterne.
Etter de første måneders resignerte uvirksomhet stampet livet sin gang på det viset det kunne gå. Administrasjonsrådet som trådte til 16. april søkte å forebygge skader økonomisk og sosialt ved å fastsette pris- og lønnsstopp. Det ble fastsatt prisforskrifter på fast eiendom for å hindre spekulasjon.
Men det var lite å få brukt penger til, da varelagrene fort ble tømt og hårdhendt rasjonering ble satt i verk. Okkupasjonshæren skuile ha sitt av forsyningene og produksjonen.
Investering i privat byggevirksomhet eller andre tiltak som ikke tilgodeså tyskerne eller det rådende regime var ikke aktuelt. Det var heller ikke noen adgang til spekulasjon. Folk flest hadde ikke tillit til seddermassen som tyskerne satte i sving og ville gjerne omsette pengene i realverdier, men hvem ville skille seg med slike verdier og få igjen de meget tvilsomme pengesedler.
Okkupasjonsmaktens krigsfinansiering satte snart merker etter seg i større og større omfang. Pengene fløt over alle grenser. Da krigen var slutt viste det seg at tyskerne hadde brukt 11,7 milliarder, som de hadde tatt ut av Norges Bank. Denne kjempesum bragte seddelmassen opp i 1201 % mot 412 % etter forrige verdenskrig.
Den 1. januar 1940 hadde Kvedfjord Sparebank en forvaltningskapital på kr. 1.866.000,- og utlånene utgjorde tilsammen kr. 1.378.000,-. Ved utgangen av 1945 var forvaltningskapitalen steget til kr. 5.130.000,-, en stigning på kr 3.272.000,-, mens utlånene var gått ned til kr. 778.000,- eller omtrent 24 % av forvaltningen.
Det ble mer enn vanskelig å finne anbringelse for pengene. Vi har et stående uttrykk fra den tid: «De ledige midlers problem.»
Sparebankene i Troms hadde en stigning i innskuddsmassen i tiden 1940/1945 på 67 millioner, mens utlånene samtidig gikk ned fra 24 til 13 millioner.
Bankene hadde riktignok etter hvert som staten tok opp nye lån – 2,12 milliarde€r – i løpet av de 5 krigsår – hatt anledning til å anbringe noe av sine midler der. Renten var 3 1/2 % for de langsiktige og 2 1/2 % for de kortsiktige lån. Mange forsøkte å unngå disse lån, som under de daværende forhold ble ansett for å være en tvilsom anbringelse av innskyternes penger. Uviljen mot lånene ble så effektiv at staten måtte foreta tvangstildeling. De større banker måtte selvfølgelig overta. Kvedfjord  Sparebank slapp med kr. 5o.ooo,-. Men banken hadde også det hensyn å ta at det måtte skaffes så pass inntekter at renter til innskyterne og administrasjonsomkostninger ble dekket uten å angripe fondet.
I 1941 ble det etter forslag av Norges Bank gitt adgang til kjøp av statsveksler, som hadde til hensikt å dra en del av seddelmassen ut av omløpet. Selv om statsvekslene ga lav rente benyttet mange banker seg av denne anledning til kortsiktig plasering. Det høyeste Kvedfjord Sparebank hadde av statsveksler var på 2.3 millioner.
Siden 1932 hadde styrets formann som nevnt hatt den daglige ledelse. I 1941 ble det besluttet å gjenopprette den tidligere ordning med adm. direktør. Bankens kasserer og bokholder siden 1929 Oskar Høyersten ble ansatt i stillingen den 1. mars 1941. Som kasserer ble ansatt styrets tidligere formann, Hans Gaare. Han måtte imidlertid slutte etter kort tid på grunn av sykdom. Og som ny kasserer og bokholder ble ansatt frøken Marie Johnsen, Harstad (senere fru Vigstad). ved Hans Gaares uttreden av styret ble som nytt medlem fra 1942 valgt lærer N. Strøm. Viseformannen Jac. Skommesvik fungerte som formann i 1941. Fra 1942 var N. Strøm formann. I 1940 ble Bendiks E. Vik fritatt for formannsvervet i forstanderskapet, som han hadde innehatt i 25 år. I hans sted ble valgt N. Strøm. Da han ble valgt inn i styret ble som forstanderskapets formann fra 1942 valgt disponent Johan Chr. Fochsen. Fra 1944 har meieribestyrer K. Helsingeng vært formann.
Loven av 26. november 1942 ormn aldersgrense til 7o år medførte at 3 av bankens styremedlemmer gikk ut av styret ved utgangen av 1945. Det var Gerh. M. Dale, valgt 1917, Jacob Skommesvik, valgt 1929 og Ole Olsen Straumen, valgt 1932. Som nye medlemmer ble fra 1944 valgt gårdbruker Trygve ottestad, kjøpmann Klaus Røst og disponent Johan Chr. Fochsen.
Inntil 1917 hadde det vært 2 valgte revisorer, men fra den tiden ble de fast ansatt. Siden 1943 har det vært enerevisor. Asbjørn Edvardsen som hadde vært revisor fra 1939 ble ansatt som enerevisor.
I mars 1944 fratrådte banksjef Høyersten for å tiltre som adm. direktør i Tromsø sparebank. som hans etterfølger ble ansatt kasserer i samme bank Halfdan D. Johansen, og han tiltrådte i begynnersen av august 1944. som administrerende i mellomtiden var konstituert daværende kasserer Th. Kulseng i Trondenes Sparebank.
Pensjonsordning for bankens tjenestemenn ved Norsk Kollektiv Pensjonskasse ble opprettet med virkning fra 1. desember 1944.
En nødvendig foranstaltning etter befrielsen var seddelinnløsningen, som foregikk i tiden 8. – 22. september 1945.
I Kvedfjord Sparebank ble innløst kr. 1.359.71o,-. Videre ble det registrert innskudd på 6 mdr. og sparebankvilkår for kr. 3.150.86o,o9 og på folio kr. 683.973,50, hvorav 40 % ble overført til riksinnskudd. Av disse bundne innskudd ble mindre beløp frigitt tidligere, mens hovedmassen ble frigitt fra 9. september 1951.
Tiden etter frigjøringen har vært preget av aktivitet og et stadig økt lånebehov. På alle felter av næringslivet og i hvert hjem var det nødvendig å bygge opp, fornye og rette på det som 5 års krig og okkupasjon hadde satt en stopper for.
Den intense virksomhet har gitt noe fortjeneste. En del sparepenger og andre midler er fortsatt kommet inn i banken, tross en ventet nedgang.
Bankens forvaltningskapital var ved utgangen av 1950 kr. 5.660.000,- – en stigning fra 1945 på kr. 532.000,-.
Og utlånene var kr. 3.600.000,- en stigning på kr. 2.822.ooo,-. Fondet var kommet opp i kr. 320.000,-.
Det 75. regnskap pr. 1. januar 1955 viser en forvaltningskapital på kr. 5.9o8.469,o6 og utlånene kr. 4.118.3o7,46. Fondet er på kr. 410.000,-.
Innskyternes samlede tilgodehavende utgjør kroner 4.930.695,76, fordelt på 3772 innskytere.
I utlånsvirksomheten er byggingen av boliger særlig tilgodesett. Banken har i etterkrigsårene medvirket i finansieringen som långiver og byggelånsbank til omkring 90 nye våningshus i kommunen. Det er også bevilget adskillige restaurasjons- og reparasjons-lån.
Videre har jordbruksnæringen fått den støtte som det har vært spørsmål om. Banken har bl. a. enten direkte eller som byggelånsbank mot senere konvertfering av Bustadbanken – deltatt i finansieringen av omkring 5o nye driftsbygninger.
Fiskeri og sjøfart er tilgodesett med lån til anskaffelse av fartøyer i den utstrekning man har funnet det forsvarlig.
Banken har også medvirket til løsningen av kommunale oppgaver ved bl. a. å delta i finansieringen av vannverk- og kraft-utbygningen.

Oppstillingen nedenfor viser utlånene fordelt på de enkelte grupper:

Jordbruk Kr.  1.260.000,-
Hus- og tomteeiere 1.070.000,-
Fiske og sjøfart 312.000,-
Industri:
Næringsmidler m. v. 462.000,-
Diverse håndverk 196.000,-
Kraft- og vannforsyning 228.000,-
Varehandel 264.000,-
Landtransport 129.000,-
Utdannelseslån 56.000,-
Diverse 46.000,-

Tallene nedenfor belyser inntekts- og formuesforhold i Kvæfjord kommune:

1940 antatt inntekt kr. 1.400.000,-
1945 1.900.000,-
1949 3.200.000,-
1953  6.300.000,-
1940 antatt formue Kr. 4.600.000,-
 1945 5.300.000,-
 1949  6.700.000,-
 1953  8.600.000,-

For 1949 inntekten fordelt på næring:
Jordbruk kr 1.109.000,-.
Fiske kr. 170.000,-.
Kombinert jordbruk og fiske kr 307.000,-.

Gårdsdriften er i det siste blitt stenkt mekanisert. Det er i kommunen 16 traktorer, hvorav noen går inn i maskinstasjonsdrift. En del melkemaskiner er anskaffet.
På grunn av mangel på arbeidshjelp er mange gårder i bygdens beste strøk gått over fra melkeproduksjon til sauavl.
I 1947 ble Kvæfjord Meieri nedlagt etter energisk meningsutveksling for og i mot. Leverandørene ble overført til Harstad Meieri.
En begivenhet av de store var beslutningen i 1947 med en førstegangsbevilgning på statsbudsjettef om å bygge hagebruksskole for Nord-Norge. Stedsvalget falt på Kvæfjord, der Rå prestegård ved Borkenes er overtatt av skolen. Byggearbeidene ble påbegynt høsten 1954.
En annen viktig begivenhet for landsdelen var stiftelsen av Studieselskapet for Nord-Norges Næringsliv i 1948. Hittil har selskapet kartlagt mangler, midler og muligheter med sikte på praktiske tiltak.
Endelig er å nevne den tredje store begivenhet: Utbygningsprogrammet for Nord-Norge, godkjent ved kgl. resolusion av 14. september 1951. Av generell betydning hittil har vært skattereglene til lettelse for oppbygning og forbedring av næringslivet.
Etter 1944 har det vært følgende skifte av styreremedlemmer i banken:
I 1948 flyttet Trygve Ottestad fra kommunen og i hans sted ble innvalgt skipper og gårdbruker Ivar Hundstad, Kveøy. Ved utgangen av 1950 gikk Johan Chr. Fochsen ut av styret etter eget ønske. Som nytt medlem ble valgt lensmann Christian Høyersten, som etter 2 år ikke ønsket å motta gjenvalg. Fra 1953 ble Trygve Ottestad, som var kommet hjem igjen, valgt inn på nytt. Ved utgangen av 1953 gikk styreformannen fra 1941 N. Strøm, ut av styret etter eget ønske. Som nytt medlem ble valgt lærer Enok Mehus. Styrets formann for 1954 var Klaus Røst. Fra begynnelsen av 1955 er Enok Mehus formann.
I 1948 sluttet bankens kasserer og bokholder fru Vigstad for å overta ny stilling. I hennes sted ble ansatt Rasmus Hanssen, Borkenes.
Som et ledd i arbeidet for å vinne den nye slekt for sparesansen og i håp om å styrke den hos de pårørende – har banken siden 1950 gitt hvert barn i kommunen en bankbok på kr. 10,- som dåpsgave.
Hjemmesparebøsser har vært i bruk fra omkring 191o og disse er økt betydelig i de siste år. Sparingen er nok ikke vokst tilsvarende, men det har sine naturlige årsaker, som denne beretning ikke skal gi noen utredning om.
Sparing på bøsser viser en saldo på kr. t25.978,37 pr. 1. januar 1955. Dåpsgavesparing viser en saldo på kr. 15.240,28 pr. 1. januar 1955.

Handel, industri, håndverk

Den første handel i Kvæfjord som med sikkerhet kan tidfestes, de såkalte Kræmmerleier eller borgerleier, var på Øynes 168o og litt senere på Vebostad, begge steder på Kveøya.
Borkenes fikk borgerleie fra 1702. Disse handelsmenn hadde betegnelsen utliggerborgere, som kom sydfra, helst fra Trondheim og Bergen om våren med sine jegter og for tilbake igjen om høsten.
Men det var handelsstedet Hemmestad som fra 1780 årene og utover i det forrige århundre hadde den største innflytelse. Der var det fra første stund fastboende handelsborger som handlet året rundt.
Under handelsfamilien Fochsen vokste stedet i omfang og kundekretsen omfattet foruten Kvæfjord også Andøya, en del av Vesterålen og noe av Senja. Her fikk folk omsatt sine produkter av fisk, tran, kjøtt m. v. og byttet til seg eller kjøpte de varer som de behøvde. Firmaet hadde naturligvis sin egen jegt som fraktet fisken og tranen til Bergen og hentet varer tilbake. På Hemmestad som hadde brennevinshandel og gjestgiverrettigheter – ble drevet et betydelig gårdsbruk. På det høyeste hadde gården 5o kuer, 3 hester m. v.
Handelen på Borkenes ble omkring 1800 tallet også overtatt av fastboende handelsborger med de samme rettigheter som på Hemmestad, men det var først fra 1875 forretningen fikk større omfang etter at Johan C. Fochsen, en bror av daværende innehaver av Hemmestad, overtok stedet. Firmaets en gross-virksomhet ble av stor betydning for jordbruksnæringen, særlig på grunn av omsetningen av den stadig økte potetproduksjon. Firmaet er nu et av de større i Troms.
I løpet av de siste 30 – 40 år er det på Borkenes etablert flere assorterte forretninger i de fleste bransjer. Den samlede omsetning som forretningsvirksomheten på Borkenes hadde i 1954 var på omtrent 4.5 millioner kroner.
I fellesskap har handel, håndverk og industri vært med på å bygge opp et velordnet bygdesamfunn med et naturlig sentrum som midtpunkt i takt med kommunikasjonenes omlegning, særlig i tilknytning til veibyggingen.
Ellers er det siden hundreårsskiftet opprettet butikkhandel med omsetning av fisk og landmannsprodukter på alle steder i kommunen, hvor det er poståpnerier, nemlig på Gapøy, Reinstad, Røkenes ved Mehus, Revsnesvik, Bogen og Våtvoll. Dessuten er det på det eldgamle Voktor, butikkhandel, som passer godt for strøket Vik – Voktor, Strømsbotn – Storjord.
Det har vært til stor hjelp for ytterdistriktene, at handelsstedene har avtatt produktene, særlig fisken. Det  gjelder både Gullesfjord og særlig Godfjord, der torsken, flyndre og laks kommer inn årvisst.
På grunn av beliggenheten er disse distrikter så å si isolerte enheter. De var lenge fri for veier og har fremdeles ikke lys og kraft. Når det gjelder veiene så er Gullesfjord etter hvert blitt bedre stillet med gjennomgående busstrafikk.
Geografisk hører både Godfjord og indre Gullesfjord til Vesterålen. En naturlig følge av det er at gårdbrukerne i Gullesfjord leverer melken til Sortland meieri. Det samme blir rimeligvis tilfelle med Godfjord, når veien blir ferdig til Nordland grense. Tilknytningen i samme retning er overenskomsten høsten 1954 mellom Kvæfjord  og Vesterålens kraftlag om at sistnevnte kraftlag skal ta seg av den forestående kraftutbygning i Godfjord. Initiativet til avtalen ble tatt av Vassdragsvesenet.
Av industri er det i kommunen en større bedrift: A/S Kvedfjord sildolje & Kraftforfabrik, som har omkring 100 mann i arbeide. Omsetningen for 1954 var 8.5 millioner kroner. videre er det 1 pølsefabrikk og 1 konfeksjonsfabrikk.
Fra gammelt av har håndverksvirksomhet i snekker- og bygningsfaget hatt hevd i Kvæfjord. Det er da også fremdeles denne håndverksgren som har ledelsen. Bygdens to trelastforretninger er etablert og arbeidet frem av håndverkere i bygningsfaget. Kommunen er også bra stillet i urmakerfaget med 2 forretninger.
Innen næringsmiddel-bransjen er det slakterforretning og bakerforretning. I jern og metall er det mekanisk verksted, blikkenslagerverksted og smedverksted.

Gaver

JORDBRUKSFORMÅL, PREMIER, STIPENDIER
BIDRAG
KR. 3.600,-
TROMSØ AMTS LANDBRUKSHUSHOLDNINGSSELSKAP » 600,-
KVÆFJORD HERREDSSKOGFOND » 500,-
KVÆFJORD LYSVERK » 2.000,-
KVÆFJORDAMTS NÆRINGSNEMND » 500,-
KVÆFJORD PRIVATE MIDDELSKOLE » 3.000,-
KVÆFJORD SANITETSFORENING » 6.750,-
KVÆFJORD FOLKEBOKSAMLING 2.900,-
DET FØRSTE GAMLEHJEM I KVÆFJORD 10.000,-
TELEFONLINJE STORJORD 400,-
FORSKNINGSFOND FOR LANDBRUK TROMS, FINNMARK 200,-
RØNTGENANLEGG HEIMLY SYKESTUE 800,-
BIDRAG TIL BYGDEVEIER 850,-
TROMS SKOGSELSKAP 950,-
BAPTISTMENIGHETEN 50,-
KVÆFJORD SKYTTERLAG 50,-
KASFJORD BARNEHJEM 50,-
FINNLANDS-HJELPEN 500,-
HÆRENS FORSYNINGS- OG FORSVARS-BEREDSKAP 5.000,-
KRIGSMINNESMERKE 100,-
KRIGENS OFRE 2.000,-
REDNINGSSELSKAPET 600,-
BLINDESAKEN 600,-
DØVESAKEN 500,-
KRISTELIG UNGDOMSFORENING 100,-
KURBADET TROMSØ 300,-
POLIOMYELITTSAKEN 550,-
KREFTENS BEKIEMPELSE 400,-
RÅ KIRKEGÅRDS FORSKJØNNELSE 500,-
NORD-NORGES ÅNDSVAKEHJEM 2.500,-
BORKENES MUSIKKORPS 1.450,-
KVÆFJORD FOLKEAKADEMI 600,-

Utdrag av bankens regnskap gjennom 75 år

År Innskudd fra
almennheten
Utlån Drifts-
oversk.
Bankens
eget fond
Forvaltnings-
kapital
1880 35 130 30 131 392 1 592 36 722
1881 70 601 66 777 833 2 425 73 026
1882 96 780 97 021 905 3 187  100 111
1883 115 074 115 050 1 115  4 298  119 372
1884 131 178 130 802  1 377  5 676  136 854
1885  168 085 174 729  1 756  7 431  175 681
1886  193 589 201 852  2 770  10 200  203 789
1887  198 486 208 613  1 578  11 787  210 274
1888  206 163 206 054  128  11 931  218 094
1889  236 923 218 532  498  12 423  249 347
1890  171 553 253 309  1 784 14 183 285 736
1891  296 395 279 174  2 612  16 729  313 124
1892  305 972 309 594  1 698  18 433  336 604
1893  325 203 330 518  3 078  21 511  359 015
1894  347 333  355794  1 170  22 702  382 414
1895  359 306 375 188  4 699  27 367 405 622
1896  384 379 407 216  1 905  29 272  433 731
1897  411 959 439 155 3 658 32 931 466 290
1898  417 296 441 182  5 415 38 351 472 535
1899 447 642 456 045 4 863 43 211 503 353
1900 470 963 472 428 2 508 45 719 523 882
1901 488 339 506 712 3 846 49 565 553 870
1902 528 023 531 705 4 923 54 483 589 706
1903 543 994 550 151 5 116 59 634 610 829
1904 537 452 567 539 4 745 64 379 623 031
1905 549 880 580 170 6 181 70 586 629 666
1906 609 990 616 200 5 181 75 767 694 958
1907  657 268 694 736  7 726  83 493 749 961
1908  686 037 751 026  5 257  88 760  803 875
1909  701 607 759 684  7 769  96 518  818 067
1910 742 530 814 234 7 644 104 164 855 895
1911  782 825 845 005  11 052 114 856  906 882
1912  806 301 883 609  7 662 122 328  937 654
1913  859 746 921 990  11 739 133 693  1 000 140
1914  880 784 959 928  7 954 141 348  1 032 522
1915  933 786 981 357  13 648 154 996  1 095 483
1916  1 230 378 1 081 214  18 615 174 112  1 408 090
1917  1 350 902 1 280 352  13 564 187 676  1 542 179
1918  1 733 991 1 623 058  18 726 206 402  1 943 993
1919  2 339 295 1 786 443  24 809 229 212  2 572 107
1920 2 499 735 2 490 650 26 503 255 715 2 755 450
1921  2 458 606 2 379 664  23 480 251 590  2 710 196
1922  2 337 172 2 307 854  33 118 217 717  2 554 889
1923  2 183 592 2 174 898  22 510 163 284  2 346 876
1924  2 103 961 2 072 852  20 200 168 485  2 272 446
1925  1 975 072  1 936 084 33 945 172 540 2 153 193
1926  1 905 344 1 880 343 23 153 183 932 2 093 778
1927  1 837 405 1 804 216 24 018 191 598 1 033 524
1928  1 780 995  1 731 492  15 213 196 902  1 977 897
1929  1 762 612  1 701 451  13 518 203 290 1 965 902
1930 1 698 294 1 670 831 18 639 209 686 1 908 111
1931  1 546 453 1 551 476 47 529 166 881 1 813 334
1932  1 426 187  1 448 965  22 335 167 809  1 694 015
1933  1 439 237  1 386 951  28 841 173 897  1 753 135
1934  1 428 881  1 378 082  25 883 179 597  1 748 479
1935  1 425 661  1 337 186  29 815 184 897  1 750 558
1936  1 423 258  1 297 547  30 135 190 507  1 753 766
1937  1 435 668  1 272 244  30 003 196 217  1 771 886
1938  1 607 017  1 233 748  27 074 210 608  1 822 625
1939  1 640 156  1 372 499  27 267 219 208  1 866 365
1940 1 847 837 1 377 996 25 449 228 952 2 142 652
1941  2 378 343  1 380 851  25 278 244 039  2 770 314
1942  3 197 698  930 471  19 936 254 372  3 607 161
1943  3 301 087  880 832  15 184 256 738  3 706 799
1944  3 910 227  752 605  4 435 256 738  4 386 026
1945  4 596 541  779 117  12 783 261 401  5 138 943
1946  4 605 322  1 312 800  13 745 264 918  5 180 319
1947  4 968 968  2 170 280  20 135 272 773  5 648 997
1948  4 887 538  2 844 438  25 494 289 619  5 670 624
1949  4 730 607  3 631 293  37 586 320 000  5 659 970
1950 4 776 970 3 650 640 40 833 340 000 5 648 051
1951 4 605 718 3 855 780 44 074 360 000 5 806 630
1952 4 533 054 4 097 754 43 803 380 000 5 447 276
1953 4 529 919 3 878 255 38 059 400 000 5 465 522
 1954 4 931 745 4 118 000 36  054 410 000  5 908 469

Tillitsmenn

Forstanderskapets formenn

Lærer og kirkesanger H. C. Bergersen 1880 – 1891
Gårdbruker Bendiks E. Vik 1892 – 1895
Gårdbruker Mikal Nilsen Trastad 1895 – 1902
Telegrafist O. R. Hagen 1902 – 1912
Disponent Jørgen Pedersen 1913 – 1914
Gårdbruker Bendiks E. Vik 1914 – 1939
Lærer Nils Strøm 1940 – 1941
Disponent Johan Chr. Fochsen 1942 – 1943
Meieribestyrer K. Helsingeng 1944 –

 Forstanderskapets medlemmer i jubileumsåret

Meieribest. K. Helsingeng, Strand, Borkenes
Gårdbruker Knut Husby, Vik, Nestformann
Fhv. lensmann John Olaisen, Borkenes
Skoleinspektør Jac. Norman, Borkenes
Gårdbruker Nils Pettersen, Lamhagan
Gårdbruker Lokkert Martinussen, Bogen
Gårdbruker Andr. K. Hundstad, Kveøy
Gårdbruker Ottar Berg, Borkenes
Lærer Enok Mehus (medlem av styret), Borkenes
Sjåfør og gårdbr. Marc. Gjertsen, Dale
Kontorsjef Klaus Røst (medlem av styret), Borkenes
Byggmester Olaf Fagerli, Borkenes
Kjøpmann Alfred Steensen, Voktor
Byggmester Johs. Haugland, Gåre
Gårdbruker Trygve Larsen, Bremnes
Disponent Johan Chr. Fochsen, Borkenes
Gårdbruker Per Tobiassen, Gåre
Gårdbruker Peder Roxø, Dale
Disponent Johs. E. Gunnesdal, Mehus
Gårdbruker Sverre Skommesvik, Hemmestad

Varamenn

Gårdbruker Wulff Hunstad, Kveøy
Gårdbruker Reidulf Wogtor, Voktor
Slakter Sverre Rugeldal, Borkenes
Gårdbruker Ottar Straumen, Straumen
Gårdbruker Marc. Pedersen, Gåre
Gårdbruker Hans N. Elde, Elde
Kjøpmann Hans Jacobsen, Borkenes
Gårdbruker Gjermund Berg, Borkenes

Forstanderskapets tidligere medlemmer

Etter sparebankloven av 6. juni 1887, valgt av innskyterne, første gang 1891

Christian Iversen, Berg 1891 – 1894
Bendiks Johansen, Berg 1891 – 1897
Hans Pedersen, Husby 1891 – 1898
Peder Pedersen, Gåre 1891 – 1900
Johan B. Pedersen, Gåre 1891 – 1900
Nils Pedersen, Strand 1891 – 1901
Johan Johansen, Vikeland 1891 – 1901
Thomas Johansen, Strand 1891 – 1902
Andreas Thomassen, Berg 1891 – 1902
Samson Gregussen, Voktor 1891 – 1903
Markus Tøllefsen, Gåre 1891 – 1903
Marcelius Gjertsen, Dale 1891 – 1904
Nils Johansen, Vikeland 1891 – 1904
Morten Pedersen, Gåre 1891 – 1908
Edvard Olsen, Dale 1891 – 1910
Lorentz Berg, Berg 1891 – 1912
Mikal Nilsen, Trastad 1891 – 1914
Thomas Olsen, Dale 1891 – 1927
Bendix J. Vik      1891 – 1895, 1902 – 1906, 1915 – 1941
Bernt Larsen, Gåre 1892 – 1901
Peder Nilsen, Strand 1894 – 1901
Petter Thomassen, Strand 1899 – 1913
Johan Larsen, Vik 1902 – 1904
Lars Anfinsen, Strand 1902 – 1908
Kristian Halvorsen, Gåre 1902 – 1914
O. R. Hagen, Borkenes 1902 – 1937
Bendiks Pedersen, Nord-Rå 1904 – 1922
Ole Istad, Utstrand 1902 – 1923
Ole Gundersen, Gåre 1905 – 1907
Harb. Johansen, Strand 1905 – 1913
Kristian Pettersen, Husby 1905 – 1914
Lars Kr. Hansen, Voktor 1905 – 1917
Thore Stokke, Gåre 1906 – 1910
Bendiks Bendiksen, Gåre 1906 – 1915
Andr. Iversen, Hundstad        1906 – 1910, 1918 – 1943
Gerh. M. Dahle, Dale 1907 – 1918
Lyder Dahle, Dale 1908 – 1915
Iver Markussen, Gåre 1909 – 1914
Fredrik Johansen, Vik 1910 – 1911
S. Kulseng Hansen, Borkenes 1910 – 1918
M. Haugland, Gåre 1911 – 1943
Jørgen Pedersen, Borkenes 1912 – 1916
Peder Fochsen, Borkenes 1912 – 1949
Håkon Olsen, Straumen 1914 – 1917
Nils Dahl, Dale                     1914 – 1917, 1929 – 1937
Joakim Wikeland, Borkenes   1914 – 1917, 1944 – 1945
Johannes Hagen, Strand 1915 – 1927
Andr. Pedersen, Borkenes 1916 – 1924
Ole Olsen, Straumen 1916 – 1933
Hans Nilsen, Hemmestad 1916 – 1942
Nils Olsen, Gåre 1917 – 1935
Nils Strøm, Vik 1917 – 1942
Bernh. Elde, Elde 1917 – 1942
Aron Utstrand 1918 – 1922
Andr. Kristiansen, Berg 1918 – 1937
Petter M. Dae, Dale 1919 – 1923
Magnus Markussen, Utstrand 1919 – 1938
Jacob Skommesvik, Utstrand 1920 – 1931
Iver Størkersen, Dale 1922 – 1932
Jorund Vik, Vik 1926 – 1943
Jentoft Andersen, Gåre 1932 – 1943
Magnus Broderstad, Gåre 1934 – 1943
Edv. Tøllefsen, Straumen 1934 – 1946
Gregus Strand, Strand 1937 – 1944
Andr. Eilertsen, Dale 1941 – 1943
Gerh. Andreassen, Berg 1941 – 1951
Martin Iversen, Bremnes 1943 – 1952
Per Hemmestad, Hemmestad 1943 – 1954

 

Medlemmer av tilsynsutvalget / kontrollkomiteen

P. E. Wulff, Trastad formann 1888 – 1892
Samson Gregussen, Voktor 1888 – 1905
Thomas Pedersen, Berg 1889 – 1891
Lorents Berg formann 1890
Lorents Berg Formann 1892 – 1913
Johan Vikeland 1893 – 1905
 Bernt Larsen, Gåre 1901 – 1904
 Gerh. M. Dale 1905 – 1916
 Ole Istad, Utstrand 1906 – 1920
 Lyder Dale, Utstrand 1909 – 1915
Peder Fochsen formann 1916 – 1921
Bendiks E. Vik formann 1917 – 1940
 Jacob Skommesvik 1922
 Hans Nilsen 1922 – 1940
 N. Strøm, Vik formann 1923 – 1941
 K. Helsingeng formann 1940 – 1947
 Johan Chr. Fochsen 1941 – 1943
 Gregus Strand, Strand 1942 – 1944
 Olaf Fagerli formann 1944 – 1954
 Enok Mehus formann 1945 – 1953
 Alfred Steensen formann 1948
 Markus Pedersen, Gåre 1954
 Nils Hemmestad, Borkenes 1955

 

Styrets medlemmer

L. B. Drevland, Strand 1880
H. C. Bergersen, Strand Formann 1880 – 1902
P. E. Wulff, Trastad 1880 – 1886
Halvor Tretvold, Dalsnes 1880 – 1883
Nils Johansen Berg 1880 – 1900
Lorents Berg 1881 – 1887
Anfind Larsen, Strand 1884 – 1887
Lars Anfindsen, Strand 1884 – 1901
Eilert Olsen, Dale 1890 – 1901
Villads Pedersen 1892 – 1893
Morten Pedersen, Gåre 1894 – 1901
Peder N. Strand 1901 – 1928
Peder K. Pedersen, Gåre 1902 – 1905
Thomas Olsen, Utstrand 1902 – 1916
T. Skauvoll, Adm. Dir. Formann 1903 – 20 1903 – 1932
Mikal Nilsen, Trastad 1904 – 1931
Petter Thomassen, Strand 1904 – 1909
Hans Gaare, Borkenes Formann 1921 – 40 1910 – 1940
Gerh. M. Dale 1917 – 1943
Jacob Skommesvik, Utstrand Formann 1941 1929 – 1943
Ole Olsen, Straumen 1932 – 1943
O. Høyersten, Adm. Dir, 1941 – 1944
Nils Strøm, Vik Formann 1942 – 53 1942 – 1953
Klaus Røst, Borkenes Formann 1954 1944 –
Johan Chr. Fochsen 1944 – 1950
Trygve Ottetad, Elde 1944 – 1948
Trygve Ottetad, Elde 1953 –
Halfdan D. Johansen, Adm. Dir. 1944 –
Ivar Hundstad, Kveøy 1949 –
Chr. Høyersten, Borkenes 1951 – 1952
Enok Mehus, Borkenes Formann 1955 1954 –

Varamenn

Bjørn Vik, Vik. Thomas Strand

 

Revisorer

Gj. Olsen 1880 –
E. Normann 1880 – 1881
Mikal Nilsen Trastad 1881 – 1906
R. Fagerlid 1883 – 1888
H. Aas 1889 – 1891
Jacob Bergersen 1892 – 1910
Jul. Vikeland 1906 – 1916
P. Hansen Husby 1913 – 1914
Th. N. Berg 1915 – 1936
A. Hammerø 1917 – 1938
Ivar Størkersen 1939 – 1941
Asbjørn Edvardsen 1937 –

 

Kasserere og bokholdere

L. B. Drevland 1880 – 1910
Jacob Bergersen 1911 – 1912
Fru Olga Moksness 1912 – 1928
Oskar Høyersten 1929 – 1940
Hans Gaare 1941
Fru Marie Vigstad 1941 – 1948
Rasm. Hanssen 1948 –

Assistenter

Simon Berg 1948 – 1949
Martinius Heide 1949 – 1951
Alf B. Berg 1951 – 1955
Frøken Olga Moksness 1955 –

 

Bankens regnskap 1954

VINNINGS- OG TAPSKONTO
UTGIFTER: INNTEKTER:
Renter til innskyterne kr. 66 899,97 Diskonto, renter og provisjon kr. 194 023,36
Renter til andre banker 5 827,46 Andre inntekter 11 775,00
 Administrasjonsutgifter 66 862,74
 Andre utgifter 3 347,52
 Skatter 27 806,50
Avskrevet på verdipapirer, utlån m. v. (inkl. en bloc avskrivning på utlån 19 441,93
Avgift til sikringsfondet for sparebanker 312,24
Gaver i almennyttig øyemed 2 300,00
Avsatt til bankens jubileumsskrift 3 000,00
Overført til fondet 10 000,00
__________ __________
Kr. 205 798,36 Kr. 205 798,36
__________ __________
BALANSEKONTO
EIENDELER: FORPLIKTELSER:
Kassebeholdning og innestående i Norges Bank Kr. 154 864,57 Innskudd på anfordring Kr. 686 166,75
Innestående i andre banker 841 199,59 Innskudd på oppsigelse eller bestemt tid 4 394 530,01
Stats- og statsgaranterte obligasjoner og aksjer  386 368,99 Innskudd fra og i regning med andre banker  390 730,06
Andre obligasjoner og aksjer  391 557,00 Uopptjent diskonto  18 000,00
Pantobligasjoner i fast eiendom  1 776 156,03 Iliknede ikke betalte skatter  8 731,00
Veksler  8 154,77 Andre passiva  312,24
Gjeldsbrev  1 467 000,31 Bankens fond  410 000,00
Andre utlån  866 996,35
Egen eiendom (verditakst kr. 93 000,00)  15 850,00
 Andre aktiva  321,45
___________ ___________
Kr 5 908 469,06 Kr. 5 908 469,06
========= =========

Borkenes, 31. desember 1954

5. januar 1955

Enok Mehus Klaus Røst Bjørn Vik Thomas Strand
Halvdan D. Johansen
______________
Asbj. Edvardsen
__________
R. Hanssen

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar