Kvedfjord Sparebank
Innhold
- 1 KVEDFJORD SPAREBANK
- 1.1 Forord
- 1.2 Kvæfjord kommune
- 1.3 Kvedfjord Sparebank blir opprettet
- 1.4 Trekk av livsvilkår og næringsliv
- 1.5 Høykonjunktur og nedgangstid
- 1.6 Under okkupasjon til frihet
- 1.7 Handel, industri, håndverk
- 1.8 Gaver
- 1.9 Utdrag av bankens regnskap gjennom 75 år
- 1.10 Tillitsmenn
- 1.10.0.1 Forstanderskapets formenn
- 1.10.0.2 Forstanderskapets medlemmer i jubileumsåret
- 1.10.0.3 Varamenn
- 1.10.0.4 Forstanderskapets tidligere medlemmer
- 1.10.0.5 Medlemmer av tilsynsutvalget / kontrollkomiteen
- 1.10.0.6 Styrets medlemmer
- 1.10.0.7 Varamenn
- 1.10.0.8 Revisorer
- 1.10.0.9 Kasserere og bokholdere
- 1.10.0.10 Assistenter
- 1.11 Bankens regnskap 1954
KVEDFJORD SPAREBANK
BORKENES
1880-1955
Utarbeidet av Halvdan D. Johansen
1955
Forord
Det var meningen at det skulle utgis en beretning i anledning av bankens 50 års dag i 1930.
Når det ikke ble noe av det skyldes det vistnok meget at ledelsen den gang var sterkt opptatt med å føre banken gjennom deflasjonstidens vanskeligheter.
Det var naturlig at spørsmålet måtte bli tatt opp igjen ved neste milepel. I styremøte den 7. januar 1952 ble det besluttet å foreslå for forstanderskapet at det utgis et skrift til 75 års jubileet den 18. april 1955. Jeg ble bedt om å utarbeide skriftet. Styrets forslag ble bifalt av forstanderskapet i møte den 30. november 1954.
Da bankens og kommunens eksistensvilkår på mange måter faller nøye sammen er det i tilknytning til bankens historie tegnet et billede av næringslivet og ellers gitt trekk av grunnlaget for utvikling og fremgang.
Ved utarbeidelsen har jeg hatt hjelp av tidligere bankjubileumslitteratur. Og i samtaler med eldre bygdefolk har jeg fått nyttige opplysninger, særlig hos lærer Nils Strøm. Skoleinspektør Jacob Norman og disponent Johan Chr. Fochsen har også skaffet stoff.
Fotografene Gunnar Iversen, Per Lorentzen og fru Selma Sivertsen har vært behjelpelig med biledstoffet. Sivilingeniør Ole T. Alm har tegnet kartet.
Jeg takker alle for hjelpen.
Borkenes, 26 februar 1955
Halvdan D. Johansen
Kvæfjord kommune
Et blikk på kartet forteller at Kvæfjord må være en kommune som byr sin befolkning uensartede livsvilkår. Og slik er det. Den del av folket som bor på den nordvestlige og sydvestlige side av fjorden, de som bor i ytterdistriktene og på Gapøy og Kveøy, har hatt en tyngre tilværelse med mindre muligheter sammenlignet med de sentrale strøk. Slik er det med mange kommuner i vår landsdel, der dype fjorder deler opp landskapet og bebodde øyer skaper isolerte forhold. Derfor er det også forståelig at det har tatt tid med å få veier, kraftledninger og telefonlinjer.
. . . . . .
Kvedfjord Sparebank blir opprettet
Det moderne syn på økonomi som kom utenfra og førte til at Oslo Sparebank ble opprettet i 1822 som den første sparebank i Norge, nådde snart til Nord-Norge etter forholdene i gamle dager. Allerede i 1836 ble . . .
Bankens første plan.
§ 1.
Denne Indretnings Formaal er at modtage penge af Personer af begge Kjøn, i særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre disse frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Kapitalen. Indskuddene tilhører den for hvis Regning de ere gjorte, og staa til dennes Raadighed overensstemmende med de vedtagne Regler og ere ei underkastede nogetslags Afdrag eller omkostninger for deres Forvaltning.
§ 2.
Indskuddene, der ei maa være under 5o Øre, modtages til de Tider og paa det Sted som Direktionen bestemmer og forud betimelig bekjentgjør.
Direktionen forbeholdes Ret til, naar det ansees fornødent, at indskrænke størrelsen eller nægte Modtagelsen af tilbudt større Indskud.
Af Indskuddene svarer sparebanken Renter, som beregnes af hver fulde Krone fra den Dag, de modtages, og indtil de igjen udbetales. Renternes Størrelse inden de lovbesfemte Grændser bestemmes af Forstanderskabet.
Enhver som gjør Indskud i Sparebanken, er pliktig at opgive sit rette Navn og sin Næringsvei, og naar Indskuddet sker for nogen anden, da tillige dennes Navn og Næringsvei. Handles herimod, kan Sparebanken undlade at godtgjøre Renterne.
§ 3.
Enhver kan ogsaa gjøre Indskud paa Børns, Tyendes eller andres Navne og til deres Fordel. Disse penge, der forrentes som de øvrige Indskud, udbetales til den, for hvis Regning de ere indskudte efter Indskyderens Forskrift, hvilken dog maa være stemmende med denne Plan. Gives ikke nogen saadan Forskrift, udbetales Pengene først, naar disse Personer blive myndige, gifte sig, begynder en Næringsvei eller kommer i Trang, for hvilket alt tilforladeligt Bevis maa fremlægges.
§ 4.
De indskudte summer antegnes i Kassabogen, medens Indskyderne endnu ere tilstede.
Enhver erholder desuden en Kontrabog, forsynet med det Nummer, han har i Sparebankens Regnskaber, samt med et Aftryk af denne Plan, i hvilken Kontrabog ethvert Indskud indføres. Forkommer en Kontrabog, paaligger det sammes Eier snarest muligt herom at gjøre Anmeldelse til Direktionen, hvem det er overladt, efter Omstændighederne, enten at meddele ny Kontrabog i den forkomnes sted, naar den for Følgerne heraf kan erholde betryggende sikkerhed, eller at overlade det til Eieren efter lovlig omgang at foranstalte den forkomne Kontrabog mortificeret og derefter meddele ny. For hver ny Kontrabog betales 5o Øre.
Overdragelse eller Transport af Kontrabog anmeldes for Direktionen og noteres i Sparebankens Bøger samt i Kontrabogen.
§ 5.
Hvis nogen . .
§ 6.
….
§ 23.
Trekk av livsvilkår og næringsliv
Bankens virksomhet 1880 – 1914
Den nyvalgte direksjon trådte sammen allerede dagen etter at den var valgt for å ordne med det nødvendige til bankens start. L. B. Drevland ble bemyndiget til å skaffe de bøker som trengtes – på billigste måte – .
Banken fikk som kontor et rom i Drevlands våningshus. Det passet også svært bra at drevland påtok seg kassererarbeidet og regnskapsførselen. Alt var dermed i orden og banken begynte like etter å ta imot innskudd.
De første 10 innskyterne var:
| Konto nr. | 1 | Olga Drevland, Strand |
| 2 | Petry Drevland, Strand, | |
| 3 | John Olsen Dagsgaard, Strand | |
| 4 | Mathias Jakobsen, Kind | |
| 5 | Bendiks E. Vik, | |
| 6 | Peder Isaksen, Haugen, | |
| 7 | Nils Johansen, Berg, | |
| 8 | Jentoft Bendiksen, Dale, | |
| 9 | Morten Gregussen, Vogter, | |
| 10 | Ove Olsen, Hagen. |
Det var av betydning at kasserervervet allerede fra begynnelsen av kunne overlates til en så innflytelsesrik og ansett person som Drevland. Han ble av forstanderskapet den 13. januar 1881 fast ansatt og innehadde denne stiiling i 3o år til 1910, bare avbrutt da han var på Stortinget i 1880.
I det siste forberedende arbeide fra 1878 til bankens opprettelse og til over hundreårsskiftet var L. B. Drevland og H. C. Bergersen de drivende krefter, som planmessig og målbevisst bygget en bank. P. E. Wulff gjorde som bygdens ordfører i 186o det første forsøk, som dessverre ikke førte frem. Hans interesse var fortsatt varm for saken og hans medvirken ved starten hadde sin betydning. Det var i det hele og store oppslutning om banken av de beste av bygdens folk.
Det viste seg at det var mange av de gode kvæfjæringer som hadde ventet på at de skulle få sin egen bank. Det fikk først og fremst uttrykk i sparepengene som kom jevnt og sikkert som innskudd, men det viste seg også at det var et lånebehov.
De økonomiske forhold var imidlertid ustabile da banken ble stiftet.
De to viktigste næringer i kommunen var gårdsbruk og fiske. Til omkring 1850 var disse omtrent økonomisk likeverdige. Driften på gården kastet ikke stort mere av seg enn den mat man fikk av produktene, korn, melk, smør, ost, kjøtt osv. Gårdbrukerne var sine egne håndverkere. De laget det meste av sitt fotøy selv. Redskapene laget de av bjørk fra egen skog. Ullen av sauen ga vadmel og undertøy, som husmoren vevde med flittige hender.
Det var nødvendig å skaffe seg kontanter til det som måtte kjøpes og ti1 skatt og avgifter, som det riktignok ikke var så meget av den gang. Fisket på Lofot og Finnmark og sildefisket skulle da gi de nødvendige kontante midler. Men dette lyktes ikke alltid. Mange forhold spilte inn. Noen år kunne det slå til med fisket og prisene kunne være gode. Som for eks. under Krimkrigen 1850/1856. Som under de fleste kriger både før og senere var det gode avsetningsmuligheter for de produkter som kunne eksporteres. Og det gjaldt særlig fisken.
Men det kom en alvorlig krise i de nærmeste år deretter både på grunn av dårlig fiske og vanskeligheter med å få fisken solgt.
Under disse forhold ble man mer klar over at jordbruket ga og ville gi bedre grunnlag for noenlunde stabile økonomiske kår.
Tidligere hadde man lagt størst vekt på åkerbruket og kornavlingen. Kvæfjord var jo en viktig del av «kornkamret» i Troms.
Det viste seg etter hvert at det kastet mer av seg å få husdyrholdet opp. Lønnsomheten lå i bedre stell i fjøset og mer planmessig foring ved øking av høyavling. Her var Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, senere Troms Landbruksselskap en verdifull faglig veileder.
Det var således gårdsbruket som mer og mer regulerte økonomien når både sildefiske og torskefiske slo feileller var ujevne. Men når disse slo til ble det fort penger av det.
I årene før banken begynte var det i 1871/73 og i 1876/77 gode sildeår. I de følgende 3-4 år var silden borte. Mens utbyttet for Troms i 1877 var 2 millioner kroner ble det i 1878 bare kr. 380.000,-.
Det var ikke bare denne ujevnheten som gjorde seg gjeldende. Det rike sildefiske i nevnte år førte til betydelig investering i anskaffelse av båter, nøter og garn. De nordnorske handelsfirmaer som kjøpte produktene hadde det uheld i 1877 at prisene på de store sildepartier som ble sendt til utlandet kom ned i et lavmål på grunn av konkurranse og dels også dårlig kvalitet.
Tapene resulterte i betalingsinnstillinger og krakk. Dette skapte straks vanskeligheter for omsetning på grunn av kapitalmangel. Det var heller ikke mulig å oppnå nødvendig kreditt fra det ene fiske til det andre.
1880 – 1900.
Når banken under disse økonomiske forhold fikk så pass bra start, skyldes det først og fremst at jordbruket med utvidet husdyrhold var blitt hovednæringen og ga jevne eksistensmuligheter.
Et sikkert tegn på fremgang og vekst er at folketallet i kommunen viser betydlig stigning. I 1845 var det 1565, i 1855 er tallet 1807, i 1865 er det steget til 2115 og i 1875 er det en ny økning til 2542.
En befolkningsvekst i løpet av 3o år på nesten looo stillet store krav til de som hadde ledelsen i kommunen. Det var nødvendig å finne et sikrere eksistensgrunnlag. Fremgangen hadde psykologisk virkning, som bidro til mer intens innsats, ikke minst fordi øket arbeidskraft ga større muligheter for ekspansjon særlig innen jordbruksnæringen.
Ved utgangen av 1880 etter vel 8 måneders virksomhet var det satt inn i banken kr. 35.130,- av 92 innskytere. Samtidig hadde det vært en livlig utlånsvirksomhet på ialt kr. 30.130,- fordelt på 95 lån.
De første låntagere var:
| Lån nr. 1 | Bendik Gregussen, Vikeland | kr. 20,- |
| 2 | Karl Kristiansen, Strømsbotn | 600,- |
| 3 | Klaus Jakobsen, Strand | 280,- |
| 4 | Johan Fredriksen, Hemmestad | 150,- |
| 5 | Johan Mikalsen, Trondenes | 200,- |
Paragraf 7 i planen bestemte, at «personer, som enten har bidratt til sparebankens opprettelse eller som i forhold til deres økonomiske stilling kunne ansees å ha utmerket seg med jevnlige innskudd skal, når de ved å begynne en næringsvei behøver pengelån mot tilbørlig sikkerhet, ha fortrinlig adgang til lån av sparebanken».
Det viste seg at det var ikke så mange av bankens innskytere eller bidragsytere som brukte denne adgang til lån.
. . . .
1900 – 1914.
Spørsmålet om eget banklokale . . .
Høykonjunktur og nedgangstid
1914 – 1940
Inntil den første verdenskrig brøt ut i begynnelsen av august 1914 hadde livet gått sin fredelige og jevne gang i by og bygd i hundre år – riktignok med en del svingninger i levemåte både på det materielle og det kulturelle område. Men fremgang hadde det vært – vistnok med sakte fart, men i takt med de forutsetninger man hadde for selv å kunne gjøre tilværelsen bedre.
Krigen innvarslet straks en ny tid som det skulle vise seg at ingen var forberedt på eller hadde tilstrekkelige forutsetninger for å mestre tilfredsstillende.
Det som folk flest først tenkte på da krigen kom som «lyn fra klar himmel», var spørsmålet om matforsyninger. Man viste at med krig fulgte blokade og nedsatt produksjon og andre vanskeligheter.
Regjeringen prøvde å skaffe mest mulig utenfra av de varer som vi behøvde å importere og den enkelte husfar og husmor gjorde hva de kunne for å sikre seg av de varer som var i forretningene. Det ble pågang og hamstring. Og til det trengtes det penger. Bankene fikk stort besøk både på grunn av varekjøpene og fordi folk var redd for at banken skulle stenge eller at krigen av en eller annen grunn skulle føre til at de ikke fikk disponere over pengene sine og at de kanskje endog skulle gå tapt.
Myndighetene forsøkte å få ro og kontroll over sinnene. Matvarene ble omsatt ved hielp av maksimalpriser for å stoppe prisstigningen og det ble holdt igjen ved en lettere form for rasjonering. Bankene fikk pålegg om å ta i bruk sine oppsigelsesregler. Det ble erklært 1 måneds moratorium for all gjeld. Norges Bank ble fritatt for gullinnløsning av sedlene. Dette siste ble gjort for å hindre hamstring, eventuelt eksport av gull med det for øye å verne om pengeverdien.
Det varte ikke lenge før panikkstemningen ga seg. Krigen gikk sin gang og det ble snart spørsmål om å skaffe både det ene og det andre til de krigførende, ikke minst matvarer, fisk, sild, kjøtt. o. s. v.
Etterspørselen førte til økt produksjon og drev prisene i været. Det ble liv og virksomhet innen alle næringer og fortjenesten var god.
Kvedfjord sparebank hadde ikke særlig pågang av sine innskytere. ved utgangen av 1914 var det en mindre stigning i innskuddene. Økningen av inntektene viser seg ved utgangen av 1916 med en stigning i forvaltningskapitalen på rundt kr. 400.000,-.
Inntil da hadde ikke høykonjunkturen med de omfattende spekulasjoner nådd Nord-Norge. Men etter den tid var det mange også her oppe som ville være med på å bli «rik». Uttrykket: «Jobbetid» var velkjent da. Den fikk sitt uttrykk i ikke mindre enn 4500 nye aksjeselskaper i tiden 1915/1917 for hele landet. Naturligvis var mange av disse tiltak av stor betydning for vekst i de forskjellige næringer, men de overveiende antall var basert på en krigskonjunkfur, som før eller senere måtte få en ende og dermed ville føre til avvikling og krakk.
I 1918 ble det eneste aksjeselskap i Kvæfjord dannet. Det var A/S Kvedfjord sildolje & Kraftforfabrik, riktignok et krigsbarn, men foretagendet var forankret i et behov som hadde sin rot i den tiden som var gått og i den tiden som kom. Fabrikken ble bokstavelig talt og i overført betydning bygget på fjellgrunn. Den ble også av den største betydning økonomisk for kommunen og for de folk som har hatt sitt arbeide og sin fortjeneste der. Aksjekapitalen var på 1/2 mill. kroner.
I Kvæfjord som den utpregede jordbrukskommune var det ikke grunnlag for å komme med i spekulasjoner av noen betydning. Men de muligheter som gårdsbruket ga ble godt utnyttet og de gode priser på produktene ga også meget gode inntekter.
Bankens forvaltningskapital var i 5-årsperioden 1915 til 1920 steget fra kr. 1.095.000,- til kr. 2.755.000,- og fondet steg fra kr. 155.000,- til kr. 255.000,.-. De samlede utlån var på samme tid kr. 2.490.000,-. Disse tall er de høyeste banken kom opp i inntil oppgangen etter 1940.
Til sammenligning tas med kommuneskatteligningen for 1920: Antatt inntekt kr. 2.008.000,-. Av dette på personlige skattytere i jordbruket kr. 917.000,-, fisket kr. 162.000,-, kombinert jordbruk og fiske kr. 239.000,-.
Bankens direksjon støttet selvfølgelig først og fremst opp om lånebehovet i kommunen. Det ble anskaffet fiskebåter og notbruk, som krevde forholdsvis stor investering. Våningshus og driftsbygninger ble bygget. Utbygningen av elektrisk kraft pågikk innen kommunen. Til det siste formål innvilget banken ialt kr. 200.000,-.
Det manglet ikke på henvendelser fra utenbygds lånsøkere som til dels kunne være oppe i forretninger av spekulasjonsmessig karakter. Sikkerheten og lånebehovet ble nøye gransket. Direksjonen så det som en oppgave da som tidligere å delta i den økonomiske oppbygning til selvhevdelse i landsdelen. En forholdsvis stor del av utlånene var således gått til utenbygds låntakere.
Etterkrigskrisen meldte seg i 1921. Det ble rikere tilbud på varer og prisene falt voldsomt på eksportvarene. Forholdene ble slik at det var vanskelig å få solgt varene selv til de laveste priser. Importen steg fortsatt og resultatet var at handelsbalansen ble dårligere med reduksjon i kroneverdien. Pund sterling steg til 31,68 og dollar til 7,o4.
Omkring 1925 gikk myndighetene inn for en pengepolitikk som tok sikte på å bringe kroneverdien opp i det tidligere nivå i gullverdi. Det fulgte nedskjæring i budsjettene og innsparing på alle kanter. Utlandet så i dette en god mulighet til å tjene penger ved spekulasjon i norske kroner. Og det førte til at saneringen eller deflasjonen foregikk meget hurtigere enn myndighetene hadde beregnet. I løpet av 2 år steg pengeverdien fra 60 % til 100 % og det måtte få alvorlige økonomiske følger. Utlandet tjente store summer, som er anslått til over 100 millioner.
Katastrofen rammet kommunene og personlige låntakere, hvis virksomhet var knyttet til næringslivet. Gjeldsforpliktelsene kunne ikke oppfylles og bankene fikk store tap. Mange banker kom i vanskeligheter. I Troms fylke var det 4 banker som måtte innstille og søke seg inn under offentlig administrasion for senere akkordforhandling eller avvikling.
Kvedfjord Sparebank fikk også alvorlig føling med nedgangskrisen. Eksekusjoner, auksjoner, og boers avvikling la beslag på direksjonens oppmerksomhet i disse årene. I tiden 1920/1928 ble det avskrevet på utlån, verdipapirer og banker kr. 264.000,-. Herav overført fra fondet rundt kr. 100.000,-.
Samtidig skulle livet gå sin gang. Og banken måtte søke å hjelpe til å holde hjulene i gang i den utstrekning det var mulig. Direksjonen fikk i denne forbindelse en advarsel fra Sparebankinspeksjonen om kassereservens svekkelse. Det kan ha sin interesse å giengi styrets begrunnelse i styremøte den 13. juli 1927:
«Det dårlige sildefiske for distriktet har i forbindelse med de store skattebyrder hemmet sterkt tilgangen av pengemidler. Samtidig har trangen til lån og uttak av oppsparte penger vokst.
Direksjonen har tross det at pengene burde ha vært anvendt til kassereserve funnet å måtte bevilge de mest nødvendige lån i distriktet til jordbruk og fiskeribedriften. Ellers ville disse to næringsgrener som er så viktig for bygden falle sammen. Direksjonen er fremdeles av den formening at disse to næringsveier må tilgodesees på tross av at høyden for kassereserven ikke er nådd – om Sparebankinspeksjonen ikke setter forbud derimot.
Hvis sildefiskeriene for distriktet skulle komme opp igjen så ville utvilsomt pengetilgangen bli som i normale tider og reserven ville kunne opprettholdes.»
Det ble riktignok godt sildefiske de par følgende år, men det ble likevel ikke nok friske midler til å klare både å støtte opp om næringslivet og å holde en tilfredsstillende kassereserve.
I 1930 var bankens forvaltningskapital gått ned til kr. 1.900.00,-, en nedgang fra 1920 på kr. 855.000,-. Og det ble alvorlig mangel på likvide midler. Stillingen i kommunen var tilsvarende dårlig. Antatt inntekt for samme år var kr. 769.000,-, en nedgang fra 1920 på kr. 1,240.000,-.
Bankens ledelse fant da å måtte søke staten om støtte. Forstanderskapets formann Bendiks E. Vik og daværende ordfører, Ole Olsen Straumen, som var 1. varamann i bankens styre, utvirket ved forhandlinger i Finansdepartementet at banken fikk et rentefritt lån på kr. 100.000,- av statsmidler. Lånet var betinget av at bankens administrasjonsutgifter måtte bringes ned med kr. 2.000,- pr. år og at banken måtte gi erklæring om at den for sitt tilgodehavende hos Kvæfjord kommune kr. 233.000,- var villig til å godta sådan akkord som måtte bli anbefalt av departementet. Samtidig ga departementet adgang til at de konstaterte tap kunne avskrives etterhvert av de årlige inntekter. Vanskelighetene var langtfra overvunnet og i 1932 ble statsstøtten forhøyet med kr. 40.000,-.
Da kommunenes gjeldsordning endelig ble fastsatt til en dividende av 5,1 % av gjelden var tapene konstatert. I tiden 1920/1939, da bankens styre gjorde rent bord, ble det avskrevet ialt kr. 540.000,- på utlån, verdipapirer og banker. Av disse avskrivninger gikk det imidlertid inn igjen kr. 90.000,- ialt.
Bunnen av bølgedalen var nådd og man kunne begynne å arbeide seg opp igjen. Banken kom ut av det økonomiske uvær med en forvaltningskapital på kr. 1.822.000,- og et grunnfond på kr. 210.000,-. Statens støttelån var da på det nærmeste tilbakebetalt. Resten ble dekket i 1941.
I de forløpne 30-40 år hadde det vært fremgang på samferdselsens område i kommunen. Veiene var blitt utbedret og bygd videre. Veistrekningen Straumen-Hemmestad og videre inn Gullesfjord knyttet kommunen til samarbeide med Vesterålen. Ialt var det bygget omkring 6o km vei i denne tiden. Og bussruter var i gang. Litt bedre var det også blitt med lokalanløp i de ytterdistriktene som ikke hadde noen veiforbindelse. Kommunen hadde fått elektrisk lys og kraft i de sentrale strøk, og telefonledningen var bygd videre.
Grunnlaget var til stede for bedre eksistensmuligheter, når bare forholdene ute og hjemme ble normale og jevne.
I 1919 hadde direksjonen drøftet spØrsmålet om å føre opp nytt banklokale på Borkenes. Året etter ble det utarbeidet tegninger og anbud, men forstanderskapet besluttet å utsette byggingen, vistnok vesentlig på grunn av den gamle uenighet strand eller Borkenes. Bankens ledelse fikk – som nevnt foran – en tid etter andre ting å ta seg av. I 1935 ble det nye banklokalet bygget på Borkenes og tatt i bruk i begynnelsen av 1936.
Det ble av forstanderskapet stillet kr. 13.000,- til styrets rådighet. Det måtte imidlertid bevilges et tillegg på omtrent kr. 4.000,-. Bankbygningen har en bebygget grunnflate på 94 m2 i 2 etasjer.
De ekstraordinære finansielle og økonomiske forhold som fulgte med krigen krevde en mer utbygget banklovgivning. Den nye sparebanklov ble gitt den 4. april l924.En omredigering av bankens vedtekter ble nødvendig. De nye vedtekter ble stadfestet den 14. april 1926. Den nye sparebanklov fastsetter bl. a. nye bestemmelser om hvordan midlene skal forvaltes og en avgrensning av sparebankenes virkeområde. En viktig bestemmelse i loven er Sparebankinspeksjonens effekfive utbygning. Loven bestemmer også opprettelse av Sikringsfondet for sparebanker.
Direksjonen hadde i den vanskelige tid denne sammensetning: T. Skaugvold, formann til 1920, Hans Gaare, formann 1920/1940, Mikal Nilsen, Peder N. Strand og Gerh. M. Dale, den siste ble innvalgt 1917, de andre tidligere, som nevnt foran. I 1929 kom Jac. Skommesvik med i styret og i 1932 ble Ole Olsen Straumen medlem. I 1932 fratrådte adm. direktør T. Skaugvold. Styrets formann overtok den daglige ledelse. Og denne ordning varte til 1941. Bendiks E. Vik var forstanderskapets formann 1914/1940.
Bankens kasserer og bokholder fru Olga Moksness døde i 1928. I hennes sted ble ansatt cand. jur. Oskar Høyersten, Borkenes.
Under okkupasjon til frihet
1940 – 1955
Kom den første verdenskrig uventet så kom ikke det tyske overfall mindre overraskende. Selv om situasjonen var langt mere alvorlig denne gang enn ved krigsutbruddet i 1914 var det stort sett ro og selvkontroll over sinnene i 1940.
Det fikk også sin betydning for bankene, som ikke hadde noen særlig pågang av innskyterne.
Etter de første måneders resignerte uvirksomhet stampet livet sin gang på det viset det kunne gå. Administrasjonsrådet som trådte til 16. april søkte å forebygge skader økonomisk og sosialt ved å fastsette pris- og lønnsstopp. Det ble fastsatt prisforskrifter på fast eiendom for å hindre spekulasjon.
Men det var lite å få brukt penger til, da varelagrene fort ble tømt og hårdhendt rasjonering ble satt i verk. Okkupasjonshæren skuile ha sitt av forsyningene og produksjonen.
Investering i privat byggevirksomhet eller andre tiltak som ikke tilgodeså tyskerne eller det rådende regime var ikke aktuelt. Det var heller ikke noen adgang til spekulasjon. Folk flest hadde ikke tillit til seddermassen som tyskerne satte i sving og ville gjerne omsette pengene i realverdier, men hvem ville skille seg med slike verdier og få igjen de meget tvilsomme pengesedler.
Okkupasjonsmaktens krigsfinansiering satte snart merker etter seg i større og større omfang. Pengene fløt over alle grenser. Da krigen var slutt viste det seg at tyskerne hadde brukt 11,7 milliarder, som de hadde tatt ut av Norges Bank. Denne kjempesum bragte seddelmassen opp i 1201 % mot 412 % etter forrige verdenskrig.
Den 1. januar 1940 hadde Kvedfjord Sparebank en forvaltningskapital på kr. 1.866.000,- og utlånene utgjorde tilsammen kr. 1.378.000,-. Ved utgangen av 1945 var forvaltningskapitalen steget til kr. 5.130.000,-, en stigning på kr 3.272.000,-, mens utlånene var gått ned til kr. 778.000,- eller omtrent 24 % av forvaltningen.
Det ble mer enn vanskelig å finne anbringelse for pengene. Vi har et stående uttrykk fra den tid: «De ledige midlers problem.»
Sparebankene i Troms hadde en stigning i innskuddsmassen i tiden 1940/1945 på 67 millioner, mens utlånene samtidig gikk ned fra 24 til 13 millioner.
Bankene hadde riktignok etter hvert som staten tok opp nye lån – 2,12 milliarder – i løpet av de 5 krigsår – hatt anledning til å anbringe noe av sine midler der. Renten var 3 1/2 % for de langsiktige og 2 1/2 % for de kortsiktige lån. Mange forsøkte å unngå disse lån, som under de daværende forhold ble ansett for å være en tvilsom anbringelse av innskyternes penger. Uviljen mot lånene ble så effektiv at staten måtte foreta tvangstildeling. De større banker måtte selvfølgelig overta. Kvedfjord Sparebank slapp med kr. 5o.ooo,-. Men banken hadde også det hensyn å ta at det måtte skaffes så pass inntekter at renter til innskyterne og administrasjonsomkostninger ble dekket uten å angripe fondet.
I 1941 ble det etter forslag av Norges Bank gitt adgang til kjøp av statsveksler, som hadde til hensikt å dra en del av seddelmassen ut av omløpet. Selv om statsvekslene ga lav rente benyttet mange banker seg av denne anledning til kortsiktig plasering. Det høyeste Kvedfjord Sparebank hadde av statsveksler var på 2.3 millioner.
Siden 1932 hadde styrets formann som nevnt hatt den daglige ledelse. I 1941 ble det besluttet å gjenopprette den tidligere ordning med adm. direktør. Bankens kasserer og bokholder siden 1929 Oskar Høyersten ble ansatt i stillingen den 1. mars 1941. Som kasserer ble ansatt styrets tidligere formann, Hans Gaare. Han måtte imidlertid slutte etter kort tid på grunn av sykdom. Og som ny kasserer og bokholder ble ansatt frøken Marie Johnsen, Harstad (senere fru Vigstad). ved Hans Gaares uttreden av styret ble som nytt medlem fra 1942 valgt lærer N. Strøm. Viseformannen Jac. Skommesvik fungerte som formann i 1941. Fra 1942 var N. Strøm formann. I 1940 ble Bendiks E. Vik fritatt for formannsvervet i forstanderskapet, som han hadde innehatt i 25 år. I hans sted ble valgt N. Strøm. Da han ble valgt inn i styret ble som forstanderskapets formann fra 1942 valgt disponent Johan Chr. Fochsen. Fra 1944 har meieribestyrer K. Helsingeng vært formann.
Loven av 26. november 1942 ormn aldersgrense til 7o år medførte at 3 av bankens styremedlemmer gikk ut av styret ved utgangen av 1945. Det var Gerh. M. Dale, valgt 1917, Jacob Skommesvik, valgt 1929 og Ole Olsen Straumen, valgt 1932. Som nye medlemmer ble fra 1944 valgt gårdbruker Trygve ottestad, kjøpmann Klaus Røst og disponent Johan Chr. Fochsen.
Inntil 1917 hadde det vært 2 valgte revisorer, men fra den tiden ble de fast ansatt. Siden 1943 har det vært enerevisor. Asbjørn Edvardsen som hadde vært revisor fra 1939 ble ansatt som enerevisor.
I mars 1944 fratrådte banksjef Høyersten for å tiltre som adm. direktør i Tromsø sparebank. som hans etterfølger ble ansatt kasserer i samme bank Halfdan D. Johansen, og han tiltrådte i begynnersen av august 1944. som administrerende i mellomtiden var konstituert daværende kasserer Th. Kulseng i Trondenes Sparebank.
Pensjonsordning for bankens tjenestemenn ved Norsk Kollektiv Pensjonskasse ble opprettet med virkning fra 1. desember 1944.
En nødvendig foranstaltning etter befrielsen var seddelinnløsningen, som foregikk i tiden 8. – 22. september 1945.
I Kvedfjord Sparebank ble innløst kr. 1.359.71o,-. Videre ble det registrert innskudd på 6 mdr. og sparebankvilkår for kr. 3.150.86o,o9 og på folio kr. 683.973,50, hvorav 40 % ble overført til riksinnskudd. Av disse bundne innskudd ble mindre beløp frigitt tidligere, mens hovedmassen ble frigitt fra 9. september 1951.
Tiden etter frigjøringen har vært preget av aktivitet og et stadig økt lånebehov. På alle felter av næringslivet og i hvert hjem var det nødvendig å bygge opp, fornye og rette på det som 5 års krig og okkupasjon hadde satt en stopper for.
Den intense virksomhet har gitt noe fortjeneste. En del sparepenger og andre midler er fortsatt kommet inn i banken, tross en ventet nedgang.
Bankens forvaltningskapital var ved utgangen av 1950 kr. 5.660.000,- – en stigning fra 1945 på kr. 532.000,-.
Og utlånene var kr. 3.600.000,- en stigning på kr. 2.822.ooo,-. Fondet var kommet opp i kr. 320.000,-.
Det 75. regnskap pr. 1. januar 1955 viser en forvaltningskapital på kr. 5.9o8.469,o6 og utlånene kr. 4.118.3o7,46. Fondet er på kr. 410.000,-.
Innskyternes samlede tilgodehavende utgjør kroner 4.930.695,76, fordelt på 3772 innskytere.
I utlånsvirksomheten er byggingen av boliger særlig tilgodesett. Banken har i etterkrigsårene medvirket i finansieringen som långiver og byggelånsbank til omkring 90 nye våningshus i kommunen. Det er også bevilget adskillige restaurasjons- og reparasjons-lån.
Videre har jordbruksnæringen fått den støtte som det har vært spørsmål om. Banken har bl. a. enten direkte eller som byggelånsbank mot senere konvertfering av Bustadbanken – deltatt i finansieringen av omkring 5o nye driftsbygninger.
Fiskeri og sjøfart er tilgodesett med lån til anskaffelse av fartøyer i den utstrekning man har funnet det forsvarlig.
Banken har også medvirket til løsningen av kommunale oppgaver ved bl. a. å delta i finansieringen av vannverk- og kraft-utbygningen.
Oppstillingen nedenfor viser utlånene fordelt på de enkelte grupper:
| Jordbruk | Kr. 1.260.000,- |
| Hus- og tomteeiere | 1.070.000,- |
| Fiske og sjøfart | 312.000,- |
| Industri: | |
| Næringsmidler m. v. | 462.000,- |
| Diverse håndverk | 196.000,- |
| Kraft- og vannforsyning | 228.000,- |
| Varehandel | 264.000,- |
| Landtransport | 129.000,- |
| Utdannelseslån | 56.000,- |
| Diverse | 46.000,- |
Tallene nedenfor belyser inntekts- og formuesforhold i Kvæfjord kommune:
| 1940 antatt inntekt | kr. 1.400.000,- |
| 1945 | 1.900.000,- |
| 1949 | 3.200.000,- |
| 1953 | 6.300.000,- |
| 1940 antatt formue | Kr. 4.600.000,- |
| 1945 | 5.300.000,- |
| 1949 | 6.700.000,- |
| 1953 | 8.600.000,- |
For 1949 inntekten fordelt på næring:
Jordbruk kr 1.109.000,-.
Fiske kr. 170.000,-.
Kombinert jordbruk og fiske kr 307.000,-.
Gårdsdriften er i det siste blitt stenkt mekanisert. Det er i kommunen 16 traktorer, hvorav noen går inn i maskinstasjonsdrift. En del melkemaskiner er anskaffet.
På grunn av mangel på arbeidshjelp er mange gårder i bygdens beste strøk gått over fra melkeproduksjon til sauavl.
I 1947 ble Kvæfjord Meieri nedlagt etter energisk meningsutveksling for og i mot. Leverandørene ble overført til Harstad Meieri.
En begivenhet av de store var beslutningen i 1947 med en førstegangsbevilgning på statsbudsjettef om å bygge hagebruksskole for Nord-Norge. Stedsvalget falt på Kvæfjord, der Rå prestegård ved Borkenes er overtatt av skolen. Byggearbeidene ble påbegynt høsten 1954.
En annen viktig begivenhet for landsdelen var stiftelsen av Studieselskapet for Nord-Norges Næringsliv i 1948. Hittil har selskapet kartlagt mangler, midler og muligheter med sikte på praktiske tiltak.
Endelig er å nevne den tredje store begivenhet: Utbygningsprogrammet for Nord-Norge, godkjent ved kgl. resolusion av 14. september 1951. Av generell betydning hittil har vært skattereglene til lettelse for oppbygning og forbedring av næringslivet.
Etter 1944 har det vært følgende skifte av styreremedlemmer i banken:
I 1948 flyttet Trygve Ottestad fra kommunen og i hans sted ble innvalgt skipper og gårdbruker Ivar Hundstad, Kveøy. Ved utgangen av 1950 gikk Johan Chr. Fochsen ut av styret etter eget ønske. Som nytt medlem ble valgt lensmann Christian Høyersten, som etter 2 år ikke ønsket å motta gjenvalg. Fra 1953 ble Trygve Ottestad, som var kommet hjem igjen, valgt inn på nytt. Ved utgangen av 1953 gikk styreformannen fra 1941 N. Strøm, ut av styret etter eget ønske. Som nytt medlem ble valgt lærer Enok Mehus. Styrets formann for 1954 var Klaus Røst. Fra begynnelsen av 1955 er Enok Mehus formann.
I 1948 sluttet bankens kasserer og bokholder fru Vigstad for å overta ny stilling. I hennes sted ble ansatt Rasmus Hanssen, Borkenes.
Som et ledd i arbeidet for å vinne den nye slekt for sparesansen og i håp om å styrke den hos de pårørende – har banken siden 1950 gitt hvert barn i kommunen en bankbok på kr. 10,- som dåpsgave.
Hjemmesparebøsser har vært i bruk fra omkring 191o og disse er økt betydelig i de siste år. Sparingen er nok ikke vokst tilsvarende, men det har sine naturlige årsaker, som denne beretning ikke skal gi noen utredning om.
Sparing på bøsser viser en saldo på kr. t25.978,37 pr. 1. januar 1955. Dåpsgavesparing viser en saldo på kr. 15.240,28 pr. 1. januar 1955.
Handel, industri, håndverk
Den første handel i Kvæfjord som med sikkerhet kan tidfestes, de såkalte Kræmmerleier eller borgerleier, var på Øynes 168o og litt senere på Vebostad, begge steder på Kveøya.
Borkenes fikk borgerleie fra 1702. Disse handelsmenn hadde betegnelsen utliggerborgere, som kom sydfra, helst fra Trondheim og Bergen om våren med sine jegter og for tilbake igjen om høsten.
Men det var handelsstedet Hemmestad som fra 1780 årene og utover i det forrige århundre hadde den største innflytelse. Der var det fra første stund fastboende handelsborger som handlet året rundt.
Under handelsfamilien Fochsen vokste stedet i omfang og kundekretsen omfattet foruten Kvæfjord også Andøya, en del av Vesterålen og noe av Senja. Her fikk folk omsatt sine produkter av fisk, tran, kjøtt m. v. og byttet til seg eller kjøpte de varer som de behøvde. Firmaet hadde naturligvis sin egen jegt som fraktet fisken og tranen til Bergen og hentet varer tilbake. På Hemmestad som hadde brennevinshandel og gjestgiverrettigheter – ble drevet et betydelig gårdsbruk. På det høyeste hadde gården 5o kuer, 3 hester m. v.
Handelen på Borkenes ble omkring 1800 tallet også overtatt av fastboende handelsborger med de samme rettigheter som på Hemmestad, men det var først fra 1875 forretningen fikk større omfang etter at Johan C. Fochsen, en bror av daværende innehaver av Hemmestad, overtok stedet. Firmaets en gross-virksomhet ble av stor betydning for jordbruksnæringen, særlig på grunn av omsetningen av den stadig økte potetproduksjon. Firmaet er nu et av de større i Troms.
I løpet av de siste 30 – 40 år er det på Borkenes etablert flere assorterte forretninger i de fleste bransjer. Den samlede omsetning som forretningsvirksomheten på Borkenes hadde i 1954 var på omtrent 4.5 millioner kroner.
I fellesskap har handel, håndverk og industri vært med på å bygge opp et velordnet bygdesamfunn med et naturlig sentrum som midtpunkt i takt med kommunikasjonenes omlegning, særlig i tilknytning til veibyggingen.
Ellers er det siden hundreårsskiftet opprettet butikkhandel med omsetning av fisk og landmannsprodukter på alle steder i kommunen, hvor det er poståpnerier, nemlig på Gapøy, Reinstad, Røkenes ved Mehus, Revsnesvik, Bogen og Våtvoll. Dessuten er det på det eldgamle Voktor, butikkhandel, som passer godt for strøket Vik – Voktor, Strømsbotn – Storjord.
Det har vært til stor hjelp for ytterdistriktene, at handelsstedene har avtatt produktene, særlig fisken. Det gjelder både Gullesfjord og særlig Godfjord, der torsken, flyndre og laks kommer inn årvisst.
På grunn av beliggenheten er disse distrikter så å si isolerte enheter. De var lenge fri for veier og har fremdeles ikke lys og kraft. Når det gjelder veiene så er Gullesfjord etter hvert blitt bedre stillet med gjennomgående busstrafikk.
Geografisk hører både Godfjord og indre Gullesfjord til Vesterålen. En naturlig følge av det er at gårdbrukerne i Gullesfjord leverer melken til Sortland meieri. Det samme blir rimeligvis tilfelle med Godfjord, når veien blir ferdig til Nordland grense. Tilknytningen i samme retning er overenskomsten høsten 1954 mellom Kvæfjord og Vesterålens kraftlag om at sistnevnte kraftlag skal ta seg av den forestående kraftutbygning i Godfjord. Initiativet til avtalen ble tatt av Vassdragsvesenet.
Av industri er det i kommunen en større bedrift: A/S Kvedfjord sildolje & Kraftforfabrik, som har omkring 100 mann i arbeide. Omsetningen for 1954 var 8.5 millioner kroner. videre er det 1 pølsefabrikk og 1 konfeksjonsfabrikk.
Fra gammelt av har håndverksvirksomhet i snekker- og bygningsfaget hatt hevd i Kvæfjord. Det er da også fremdeles denne håndverksgren som har ledelsen. Bygdens to trelastforretninger er etablert og arbeidet frem av håndverkere i bygningsfaget. Kommunen er også bra stillet i urmakerfaget med 2 forretninger.
Innen næringsmiddel-bransjen er det slakterforretning og bakerforretning. I jern og metall er det mekanisk verksted, blikkenslagerverksted og smedverksted.
Gaver
| JORDBRUKSFORMÅL, PREMIER, STIPENDIER BIDRAG |
KR. | 3.600,- |
| TROMSØ AMTS LANDBRUKSHUSHOLDNINGSSELSKAP | » | 600,- |
| KVÆFJORD HERREDSSKOGFOND | » | 500,- |
| KVÆFJORD LYSVERK | » | 2.000,- |
| KVÆFJORDAMTS NÆRINGSNEMND | » | 500,- |
| KVÆFJORD PRIVATE MIDDELSKOLE | » | 3.000,- |
| KVÆFJORD SANITETSFORENING | » | 6.750,- |
| KVÆFJORD FOLKEBOKSAMLING | 2.900,- | |
| DET FØRSTE GAMLEHJEM I KVÆFJORD | 10.000,- | |
| TELEFONLINJE STORJORD | 400,- | |
| FORSKNINGSFOND FOR LANDBRUK TROMS, FINNMARK | 200,- | |
| RØNTGENANLEGG HEIMLY SYKESTUE | 800,- | |
| BIDRAG TIL BYGDEVEIER | 850,- | |
| TROMS SKOGSELSKAP | 950,- | |
| BAPTISTMENIGHETEN | 50,- | |
| KVÆFJORD SKYTTERLAG | 50,- | |
| KASFJORD BARNEHJEM | 50,- | |
| FINNLANDS-HJELPEN | 500,- | |
| HÆRENS FORSYNINGS- OG FORSVARS-BEREDSKAP | 5.000,- | |
| KRIGSMINNESMERKE | 100,- | |
| KRIGENS OFRE | 2.000,- | |
| REDNINGSSELSKAPET | 600,- | |
| BLINDESAKEN | 600,- | |
| DØVESAKEN | 500,- | |
| KRISTELIG UNGDOMSFORENING | 100,- | |
| KURBADET TROMSØ | 300,- | |
| POLIOMYELITTSAKEN | 550,- | |
| KREFTENS BEKIEMPELSE | 400,- | |
| RÅ KIRKEGÅRDS FORSKJØNNELSE | 500,- | |
| NORD-NORGES ÅNDSVAKEHJEM | 2.500,- | |
| BORKENES MUSIKKORPS | 1.450,- | |
| KVÆFJORD FOLKEAKADEMI | 600,- |
Utdrag av bankens regnskap gjennom 75 år
| År | Innskudd fra almennheten |
Utlån | Drifts- oversk. |
Bankens eget fond |
Forvaltnings- kapital |
| 1880 | 35 130 | 30 131 | 392 | 1 592 | 36 722 |
| 1881 | 70 601 | 66 777 | 833 | 2 425 | 73 026 |
| 1882 | 96 780 | 97 021 | 905 | 3 187 | 100 111 |
| 1883 | 115 074 | 115 050 | 1 115 | 4 298 | 119 372 |
| 1884 | 131 178 | 130 802 | 1 377 | 5 676 | 136 854 |
| 1885 | 168 085 | 174 729 | 1 756 | 7 431 | 175 681 |
| 1886 | 193 589 | 201 852 | 2 770 | 10 200 | 203 789 |
| 1887 | 198 486 | 208 613 | 1 578 | 11 787 | 210 274 |
| 1888 | 206 163 | 206 054 | 128 | 11 931 | 218 094 |
| 1889 | 236 923 | 218 532 | 498 | 12 423 | 249 347 |
| 1890 | 171 553 | 253 309 | 1 784 | 14 183 | 285 736 |
| 1891 | 296 395 | 279 174 | 2 612 | 16 729 | 313 124 |
| 1892 | 305 972 | 309 594 | 1 698 | 18 433 | 336 604 |
| 1893 | 325 203 | 330 518 | 3 078 | 21 511 | 359 015 |
| 1894 | 347 333 | 355794 | 1 170 | 22 702 | 382 414 |
| 1895 | 359 306 | 375 188 | 4 699 | 27 367 | 405 622 |
| 1896 | 384 379 | 407 216 | 1 905 | 29 272 | 433 731 |
| 1897 | 411 959 | 439 155 | 3 658 | 32 931 | 466 290 |
| 1898 | 417 296 | 441 182 | 5 415 | 38 351 | 472 535 |
| 1899 | 447 642 | 456 045 | 4 863 | 43 211 | 503 353 |
| 1900 | 470 963 | 472 428 | 2 508 | 45 719 | 523 882 |
| 1901 | 488 339 | 506 712 | 3 846 | 49 565 | 553 870 |
| 1902 | 528 023 | 531 705 | 4 923 | 54 483 | 589 706 |
| 1903 | 543 994 | 550 151 | 5 116 | 59 634 | 610 829 |
| 1904 | 537 452 | 567 539 | 4 745 | 64 379 | 623 031 |
| 1905 | 549 880 | 580 170 | 6 181 | 70 586 | 629 666 |
| 1906 | 609 990 | 616 200 | 5 181 | 75 767 | 694 958 |
| 1907 | 657 268 | 694 736 | 7 726 | 83 493 | 749 961 |
| 1908 | 686 037 | 751 026 | 5 257 | 88 760 | 803 875 |
| 1909 | 701 607 | 759 684 | 7 769 | 96 518 | 818 067 |
| 1910 | 742 530 | 814 234 | 7 644 | 104 164 | 855 895 |
| 1911 | 782 825 | 845 005 | 11 052 | 114 856 | 906 882 |
| 1912 | 806 301 | 883 609 | 7 662 | 122 328 | 937 654 |
| 1913 | 859 746 | 921 990 | 11 739 | 133 693 | 1 000 140 |
| 1914 | 880 784 | 959 928 | 7 954 | 141 348 | 1 032 522 |
| 1915 | 933 786 | 981 357 | 13 648 | 154 996 | 1 095 483 |
| 1916 | 1 230 378 | 1 081 214 | 18 615 | 174 112 | 1 408 090 |
| 1917 | 1 350 902 | 1 280 352 | 13 564 | 187 676 | 1 542 179 |
| 1918 | 1 733 991 | 1 623 058 | 18 726 | 206 402 | 1 943 993 |
| 1919 | 2 339 295 | 1 786 443 | 24 809 | 229 212 | 2 572 107 |
| 1920 | 2 499 735 | 2 490 650 | 26 503 | 255 715 | 2 755 450 |
| 1921 | 2 458 606 | 2 379 664 | 23 480 | 251 590 | 2 710 196 |
| 1922 | 2 337 172 | 2 307 854 | 33 118 | 217 717 | 2 554 889 |
| 1923 | 2 183 592 | 2 174 898 | 22 510 | 163 284 | 2 346 876 |
| 1924 | 2 103 961 | 2 072 852 | 20 200 | 168 485 | 2 272 446 |
| 1925 | 1 975 072 | 1 936 084 | 33 945 | 172 540 | 2 153 193 |
| 1926 | 1 905 344 | 1 880 343 | 23 153 | 183 932 | 2 093 778 |
| 1927 | 1 837 405 | 1 804 216 | 24 018 | 191 598 | 1 033 524 |
| 1928 | 1 780 995 | 1 731 492 | 15 213 | 196 902 | 1 977 897 |
| 1929 | 1 762 612 | 1 701 451 | 13 518 | 203 290 | 1 965 902 |
| 1930 | 1 698 294 | 1 670 831 | 18 639 | 209 686 | 1 908 111 |
| 1931 | 1 546 453 | 1 551 476 | 47 529 | 166 881 | 1 813 334 |
| 1932 | 1 426 187 | 1 448 965 | 22 335 | 167 809 | 1 694 015 |
| 1933 | 1 439 237 | 1 386 951 | 28 841 | 173 897 | 1 753 135 |
| 1934 | 1 428 881 | 1 378 082 | 25 883 | 179 597 | 1 748 479 |
| 1935 | 1 425 661 | 1 337 186 | 29 815 | 184 897 | 1 750 558 |
| 1936 | 1 423 258 | 1 297 547 | 30 135 | 190 507 | 1 753 766 |
| 1937 | 1 435 668 | 1 272 244 | 30 003 | 196 217 | 1 771 886 |
| 1938 | 1 607 017 | 1 233 748 | 27 074 | 210 608 | 1 822 625 |
| 1939 | 1 640 156 | 1 372 499 | 27 267 | 219 208 | 1 866 365 |
| 1940 | 1 847 837 | 1 377 996 | 25 449 | 228 952 | 2 142 652 |
| 1941 | 2 378 343 | 1 380 851 | 25 278 | 244 039 | 2 770 314 |
| 1942 | 3 197 698 | 930 471 | 19 936 | 254 372 | 3 607 161 |
| 1943 | 3 301 087 | 880 832 | 15 184 | 256 738 | 3 706 799 |
| 1944 | 3 910 227 | 752 605 | 4 435 | 256 738 | 4 386 026 |
| 1945 | 4 596 541 | 779 117 | 12 783 | 261 401 | 5 138 943 |
| 1946 | 4 605 322 | 1 312 800 | 13 745 | 264 918 | 5 180 319 |
| 1947 | 4 968 968 | 2 170 280 | 20 135 | 272 773 | 5 648 997 |
| 1948 | 4 887 538 | 2 844 438 | 25 494 | 289 619 | 5 670 624 |
| 1949 | 4 730 607 | 3 631 293 | 37 586 | 320 000 | 5 659 970 |
| 1950 | 4 776 970 | 3 650 640 | 40 833 | 340 000 | 5 648 051 |
| 1951 | 4 605 718 | 3 855 780 | 44 074 | 360 000 | 5 806 630 |
| 1952 | 4 533 054 | 4 097 754 | 43 803 | 380 000 | 5 447 276 |
| 1953 | 4 529 919 | 3 878 255 | 38 059 | 400 000 | 5 465 522 |
| 1954 | 4 931 745 | 4 118 000 | 36 054 | 410 000 | 5 908 469 |
Tillitsmenn
Forstanderskapets formenn
| Lærer og kirkesanger H. C. Bergersen | 1880 – 1891 |
| Gårdbruker Bendiks E. Vik | 1892 – 1895 |
| Gårdbruker Mikal Nilsen Trastad | 1895 – 1902 |
| Telegrafist O. R. Hagen | 1902 – 1912 |
| Disponent Jørgen Pedersen | 1913 – 1914 |
| Gårdbruker Bendiks E. Vik | 1914 – 1939 |
| Lærer Nils Strøm | 1940 – 1941 |
| Disponent Johan Chr. Fochsen | 1942 – 1943 |
| Meieribestyrer K. Helsingeng | 1944 – |
Forstanderskapets medlemmer i jubileumsåret
| Meieribest. K. Helsingeng, Strand, Borkenes |
| Gårdbruker Knut Husby, Vik, Nestformann |
| Fhv. lensmann John Olaisen, Borkenes |
| Skoleinspektør Jac. Norman, Borkenes |
| Gårdbruker Nils Pettersen, Lamhagan |
| Gårdbruker Lokkert Martinussen, Bogen |
| Gårdbruker Andr. K. Hundstad, Kveøy |
| Gårdbruker Ottar Berg, Borkenes |
| Lærer Enok Mehus (medlem av styret), Borkenes |
| Sjåfør og gårdbr. Marc. Gjertsen, Dale |
| Kontorsjef Klaus Røst (medlem av styret), Borkenes |
| Byggmester Olaf Fagerli, Borkenes |
| Kjøpmann Alfred Steensen, Voktor |
| Byggmester Johs. Haugland, Gåre |
| Gårdbruker Trygve Larsen, Bremnes |
| Disponent Johan Chr. Fochsen, Borkenes |
| Gårdbruker Per Tobiassen, Gåre |
| Gårdbruker Peder Roxø, Dale |
| Disponent Johs. E. Gunnesdal, Mehus |
| Gårdbruker Sverre Skommesvik, Hemmestad |
Varamenn
| Gårdbruker Wulff Hunstad, Kveøy |
| Gårdbruker Reidulf Wogtor, Voktor |
| Slakter Sverre Rugeldal, Borkenes |
| Gårdbruker Ottar Straumen, Straumen |
| Gårdbruker Marc. Pedersen, Gåre |
| Gårdbruker Hans N. Elde, Elde |
| Kjøpmann Hans Jacobsen, Borkenes |
| Gårdbruker Gjermund Berg, Borkenes |
Forstanderskapets tidligere medlemmer
Etter sparebankloven av 6. juni 1887, valgt av innskyterne, første gang 1891
| Christian Iversen, Berg | 1891 – 1894 |
| Bendiks Johansen, Berg | 1891 – 1897 |
| Hans Pedersen, Husby | 1891 – 1898 |
| Peder Pedersen, Gåre | 1891 – 1900 |
| Johan B. Pedersen, Gåre | 1891 – 1900 |
| Nils Pedersen, Strand | 1891 – 1901 |
| Johan Johansen, Vikeland | 1891 – 1901 |
| Thomas Johansen, Strand | 1891 – 1902 |
| Andreas Thomassen, Berg | 1891 – 1902 |
| Samson Gregussen, Voktor | 1891 – 1903 |
| Markus Tøllefsen, Gåre | 1891 – 1903 |
| Marcelius Gjertsen, Dale | 1891 – 1904 |
| Nils Johansen, Vikeland | 1891 – 1904 |
| Morten Pedersen, Gåre | 1891 – 1908 |
| Edvard Olsen, Dale | 1891 – 1910 |
| Lorentz Berg, Berg | 1891 – 1912 |
| Mikal Nilsen, Trastad | 1891 – 1914 |
| Thomas Olsen, Dale | 1891 – 1927 |
| Bendix J. Vik 1891 – 1895, 1902 – 1906, | 1915 – 1941 |
| Bernt Larsen, Gåre | 1892 – 1901 |
| Peder Nilsen, Strand | 1894 – 1901 |
| Petter Thomassen, Strand | 1899 – 1913 |
| Johan Larsen, Vik | 1902 – 1904 |
| Lars Anfinsen, Strand | 1902 – 1908 |
| Kristian Halvorsen, Gåre | 1902 – 1914 |
| O. R. Hagen, Borkenes | 1902 – 1937 |
| Bendiks Pedersen, Nord-Rå | 1904 – 1922 |
| Ole Istad, Utstrand | 1902 – 1923 |
| Ole Gundersen, Gåre | 1905 – 1907 |
| Harb. Johansen, Strand | 1905 – 1913 |
| Kristian Pettersen, Husby | 1905 – 1914 |
| Lars Kr. Hansen, Voktor | 1905 – 1917 |
| Thore Stokke, Gåre | 1906 – 1910 |
| Bendiks Bendiksen, Gåre | 1906 – 1915 |
| Andr. Iversen, Hundstad 1906 – 1910, | 1918 – 1943 |
| Gerh. M. Dahle, Dale | 1907 – 1918 |
| Lyder Dahle, Dale | 1908 – 1915 |
| Iver Markussen, Gåre | 1909 – 1914 |
| Fredrik Johansen, Vik | 1910 – 1911 |
| S. Kulseng Hansen, Borkenes | 1910 – 1918 |
| M. Haugland, Gåre | 1911 – 1943 |
| Jørgen Pedersen, Borkenes | 1912 – 1916 |
| Peder Fochsen, Borkenes | 1912 – 1949 |
| Håkon Olsen, Straumen | 1914 – 1917 |
| Nils Dahl, Dale 1914 – 1917, | 1929 – 1937 |
| Joakim Wikeland, Borkenes 1914 – 1917, | 1944 – 1945 |
| Johannes Hagen, Strand | 1915 – 1927 |
| Andr. Pedersen, Borkenes | 1916 – 1924 |
| Ole Olsen, Straumen | 1916 – 1933 |
| Hans Nilsen, Hemmestad | 1916 – 1942 |
| Nils Olsen, Gåre | 1917 – 1935 |
| Nils Strøm, Vik | 1917 – 1942 |
| Bernh. Elde, Elde | 1917 – 1942 |
| Aron Utstrand | 1918 – 1922 |
| Andr. Kristiansen, Berg | 1918 – 1937 |
| Petter M. Dae, Dale | 1919 – 1923 |
| Magnus Markussen, Utstrand | 1919 – 1938 |
| Jacob Skommesvik, Utstrand | 1920 – 1931 |
| Iver Størkersen, Dale | 1922 – 1932 |
| Jorund Vik, Vik | 1926 – 1943 |
| Jentoft Andersen, Gåre | 1932 – 1943 |
| Magnus Broderstad, Gåre | 1934 – 1943 |
| Edv. Tøllefsen, Straumen | 1934 – 1946 |
| Gregus Strand, Strand | 1937 – 1944 |
| Andr. Eilertsen, Dale | 1941 – 1943 |
| Gerh. Andreassen, Berg | 1941 – 1951 |
| Martin Iversen, Bremnes | 1943 – 1952 |
| Per Hemmestad, Hemmestad | 1943 – 1954 |
Medlemmer av tilsynsutvalget / kontrollkomiteen
| P. E. Wulff, Trastad | formann | 1888 – 1892 |
| Samson Gregussen, Voktor | 1888 – 1905 | |
| Thomas Pedersen, Berg | 1889 – 1891 | |
| Lorents Berg | formann | 1890 |
| Lorents Berg | Formann | 1892 – 1913 |
| Johan Vikeland | 1893 – 1905 | |
| Bernt Larsen, Gåre | 1901 – 1904 | |
| Gerh. M. Dale | 1905 – 1916 | |
| Ole Istad, Utstrand | 1906 – 1920 | |
| Lyder Dale, Utstrand | 1909 – 1915 | |
| Peder Fochsen | formann | 1916 – 1921 |
| Bendiks E. Vik | formann | 1917 – 1940 |
| Jacob Skommesvik | 1922 | |
| Hans Nilsen | 1922 – 1940 | |
| N. Strøm, Vik | formann | 1923 – 1941 |
| K. Helsingeng | formann | 1940 – 1947 |
| Johan Chr. Fochsen | 1941 – 1943 | |
| Gregus Strand, Strand | 1942 – 1944 | |
| Olaf Fagerli | formann | 1944 – 1954 |
| Enok Mehus | formann | 1945 – 1953 |
| Alfred Steensen | formann | 1948 |
| Markus Pedersen, Gåre | 1954 | |
| Nils Hemmestad, Borkenes | 1955 |
Styrets medlemmer
| L. B. Drevland, Strand | 1880 | |
| H. C. Bergersen, Strand | Formann | 1880 – 1902 |
| P. E. Wulff, Trastad | 1880 – 1886 | |
| Halvor Tretvold, Dalsnes | 1880 – 1883 | |
| Nils Johansen Berg | 1880 – 1900 | |
| Lorents Berg | 1881 – 1887 | |
| Anfind Larsen, Strand | 1884 – 1887 | |
| Lars Anfindsen, Strand | 1884 – 1901 | |
| Eilert Olsen, Dale | 1890 – 1901 | |
| Villads Pedersen | 1892 – 1893 | |
| Morten Pedersen, Gåre | 1894 – 1901 | |
| Peder N. Strand | 1901 – 1928 | |
| Peder K. Pedersen, Gåre | 1902 – 1905 | |
| Thomas Olsen, Utstrand | 1902 – 1916 | |
| T. Skauvoll, Adm. Dir. | Formann 1903 – 20 | 1903 – 1932 |
| Mikal Nilsen, Trastad | 1904 – 1931 | |
| Petter Thomassen, Strand | 1904 – 1909 | |
| Hans Gaare, Borkenes | Formann 1921 – 40 | 1910 – 1940 |
| Gerh. M. Dale | 1917 – 1943 | |
| Jacob Skommesvik, Utstrand | Formann 1941 | 1929 – 1943 |
| Ole Olsen, Straumen | 1932 – 1943 | |
| O. Høyersten, Adm. Dir, | 1941 – 1944 | |
| Nils Strøm, Vik | Formann 1942 – 53 | 1942 – 1953 |
| Klaus Røst, Borkenes | Formann 1954 | 1944 – |
| Johan Chr. Fochsen | 1944 – 1950 | |
| Trygve Ottetad, Elde | 1944 – 1948 | |
| Trygve Ottetad, Elde | 1953 – | |
| Halfdan D. Johansen, Adm. Dir. | 1944 – | |
| Ivar Hundstad, Kveøy | 1949 – | |
| Chr. Høyersten, Borkenes | 1951 – 1952 | |
| Enok Mehus, Borkenes | Formann 1955 | 1954 – |
Varamenn
| Bjørn Vik, Vik. | Thomas Strand |
Revisorer
| Gj. Olsen | 1880 – |
| E. Normann | 1880 – 1881 |
| Mikal Nilsen Trastad | 1881 – 1906 |
| R. Fagerlid | 1883 – 1888 |
| H. Aas | 1889 – 1891 |
| Jacob Bergersen | 1892 – 1910 |
| Jul. Vikeland | 1906 – 1916 |
| P. Hansen Husby | 1913 – 1914 |
| Th. N. Berg | 1915 – 1936 |
| A. Hammerø | 1917 – 1938 |
| Ivar Størkersen | 1939 – 1941 |
| Asbjørn Edvardsen | 1937 – |
Kasserere og bokholdere
| L. B. Drevland | 1880 – 1910 |
| Jacob Bergersen | 1911 – 1912 |
| Fru Olga Moksness | 1912 – 1928 |
| Oskar Høyersten | 1929 – 1940 |
| Hans Gaare | 1941 |
| Fru Marie Vigstad | 1941 – 1948 |
| Rasm. Hanssen | 1948 – |
Assistenter
| Simon Berg | 1948 – 1949 |
| Martinius Heide | 1949 – 1951 |
| Alf B. Berg | 1951 – 1955 |
| Frøken Olga Moksness | 1955 – |
Bankens regnskap 1954
| VINNINGS- OG TAPSKONTO |
| UTGIFTER: | INNTEKTER: | |||||
| Renter til innskyterne | kr. | 66 899,97 | Diskonto, renter og provisjon | kr. | 194 023,36 | |
| Renter til andre banker | 5 827,46 | Andre inntekter | 11 775,00 | |||
| Administrasjonsutgifter | 66 862,74 | |||||
| Andre utgifter | 3 347,52 | |||||
| Skatter | 27 806,50 | |||||
| Avskrevet på verdipapirer, utlån m. v. (inkl. en bloc avskrivning på utlån | 19 441,93 | |||||
| Avgift til sikringsfondet for sparebanker | 312,24 | |||||
| Gaver i almennyttig øyemed | 2 300,00 | |||||
| Avsatt til bankens jubileumsskrift | 3 000,00 | |||||
| Overført til fondet | 10 000,00 | |||||
| __________ | __________ | |||||
| Kr. | 205 798,36 | Kr. | 205 798,36 | |||
| __________ | __________ |
| BALANSEKONTO |
| EIENDELER: | FORPLIKTELSER: | |||||
| Kassebeholdning og innestående i Norges Bank | Kr. | 154 864,57 | Innskudd på anfordring | Kr. | 686 166,75 | |
| Innestående i andre banker | 841 199,59 | Innskudd på oppsigelse eller bestemt tid | 4 394 530,01 | |||
| Stats- og statsgaranterte obligasjoner og aksjer | 386 368,99 | Innskudd fra og i regning med andre banker | 390 730,06 | |||
| Andre obligasjoner og aksjer | 391 557,00 | Uopptjent diskonto | 18 000,00 | |||
| Pantobligasjoner i fast eiendom | 1 776 156,03 | Iliknede ikke betalte skatter | 8 731,00 | |||
| Veksler | 8 154,77 | Andre passiva | 312,24 | |||
| Gjeldsbrev | 1 467 000,31 | Bankens fond | 410 000,00 | |||
| Andre utlån | 866 996,35 | |||||
| Egen eiendom (verditakst kr. 93 000,00) | 15 850,00 | |||||
| Andre aktiva | 321,45 | |||||
| ___________ | ___________ | |||||
| Kr | 5 908 469,06 | Kr. | 5 908 469,06 | |||
| ========= | ========= |
Borkenes, 31. desember 1954
5. januar 1955
| Enok Mehus | Klaus Røst | Bjørn Vik | Thomas Strand | |
| Halvdan D. Johansen | ||||
| ______________ Asbj. Edvardsen |
__________ R. Hanssen |