Muligheter for utbygging av småkraftverk i Godfjord

NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) har kartlagt mulighetene for utbygging av småkraftverk,

Se NVE atlas. Potensialet for små kraftverk.

Kriteriene for hvilke prosjekter som er med er:

  • øvre utbyggingspris på 5 kr/kWh
  • effekt mellom 50 og 10000 kW
  • vannføring mellom 0,05 og 25 m3/s
  • fallhøyde mellom 10 og600 m

Oversikt vannkraftverk-prosjekter i Godfjord

KRVID
NVE individ nr
178.0_137 178.0_146 178.0_154 178.0_162 178.0_168 178.0_164 178.0_160
Lokalisering Mølnelva, Kinn Forelva,Myrland / Finnsæter Nordelva, Reinstad Innerelva, Nerdalen Trettelva, Godfjordbotn Bjørnråelva Heiavatnet Storvatnet
NEDBFELT Areal av nedbør-feltet (km2) 4,51 2,31 0,89 1,3 1,46 1,74 5,25
VANNFORING Midlere vannføring ved inntak (m3/s) 0,21 0,12 0,06 0,09 0,11 0,11 0,33
DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) 1150 1650 1269 2450 2500 1098 1500
DH Brutto fallhøyde (meter) 118 191 379 243 254 272 182
HSTART Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) 7 1 5 3 28 0 135
HSLUTT Høydekote ved inntak (meter over havet) 125 191 385 246 283 272 316
EFFEKT Beregnet installasjon (kW) 304 271 270 260 333 351 719
PRODUKSJON Midlere årsproduksjon (GWh/år) 1,24 1,11 1,1 1,06 1,36 1,44 2,94
TOTALKOST Total utbyggingskostnad (1000 kr) 4377 4352 3512 4834 6267 4216 9482
PRISPRKWH Utbyggingspris (kr/kWh) 3,52 3,92 3,18 4,54 4,6 2,93 3,23
KOMMNR Kommunenr 1870 1870 1870 1870 1870 1870 1870
KOMMUNE Sortland Sortland Sortland Sortland Sortland Sortland Sortland
VASSDRAGNR 178.80 178.80 178.80 178.80 178.80 178.80 178.80

Andre anlegg

Mulighet for vindkraftverk på Kinneset, nord for Kinn. Utbygging i regi av grunneier.

Les mer her.

Sjøkabel til Gapøya, les mer her.

Beskrivelse av det enkelte anlegg vannkraftanlegg.

ID 178.0_137           Kinn, Mølnelva

Effekt 304 kW. Utbyggingskostnader kr 4 377 000. Antatt pris pr kWh kr 3,52.

Årlig produksjon 1,24 GWh tilsvarer strømforbruket til ca 60 husstander.

Inntak 480 m nedenfor utløpet av Båtvatnet. Det forutsettes at en fyllingsdam plasseres slik at Båtvannets vannspeilhøyde forblir uendret. Fallhøyde ca 118 m. Effektiv fallhøyde beregnes på bakgrunn av falltap i rørgate. Usikker produksjon i tørre sommere.

Fra inntaket på kote 125 planlegges det bygget ei rørgate av GUP-rør som graves ned. Øvre del av rørgate trykklasse PN6, nedre del PN10. Total lengde på rørgate er ca 1,15 km.

Peltonturbin og 400V synkrongenerator (1500 rpm, eller lavere turtall).

Transformator 415V/22kV 315kVA, 1 km ny høyspentlinje (FERAL 25) frem til avslutning av eksisterende linje (FERAL 16) nord for Kinn, og 2-veis måler i tilknytningspunkt hvor ny høyspentlinje tilkobles eksisterende. Dimensjoneringen av eksisterende høyspentlinje begrenser maksimal innmatingseffekt.

Fra kraftverksbygningen forsynes nærliggende bygninger direkte via 400V lokalt forsyningsnett.

Ny kraftstasjonsbygning plasseres nord for Mølnelva på nedsiden av kommunal veg, jfr NVE-kart.

Utbygging i regi av grunneiere (andelslag). I innspill til Sortland kommune – kommunedelplanen, er det bedt om at området ved Mølnelva avsettes også i fremtiden til kraftverk. Fra Sortland Kommune er det ikke fremkommet innvendinger til dette.

Elva er ikke lakseførende. Kraftverket er ikke til hinder for jordbruksformål (anlegget vil om behov også kunne gi vannforsyning til jordbruksvanning). Kraftverkets størrelse, plassering og eierforhold medfører at det antas å bli vurdert som ikke konsesjonspliktig. Kraftverket behandles da som en vanlig plan- og bygningssak hos kommunen.

Tilsynsmyndighet elektro: DSB – region Nord-Norge, Harstad, alternativt DLE, Andøy Energi (Det Lokal Elektrisitetstilsyn).

Kinnvegen er pr 2007 ikke vinterbrøytet, men ferdsel med snøscooter i denne forbindelse er unntatt fra motorferdselsforbudet, hjemlet i Lov om motorferdsel i utmark §8. Det er ikke nødvendig å innhente kommunal dispensasjon for kjøring hjemlet i §8.

Kraftstasjon ved Mølnelva ble første gang prosjektert av avdelingsingeniør Hans Peter Bergh, NVE Elektrisitetstilsynet, Harstad på slutten av 1940-årene. Basert på denne prosjekteringen ble en kraftstasjon bygd, og den leverte den første strømmen til Kinn.

Prosjektet er ikke lønnsomt i 2007, men prisøkning på strøm og grønne sertifikater vil kunne gjøre dette lønnsomt. Generelt kan man anse at prosjekter med lav konfliktgrad og utbyggingspris under 4 kr/kWh kan bli realisert i løpet av de neste 10 år.

Prosjektet er under planlegging. Se også Kravspesifikasjoner.

Kraftverket benevnes ikke som Mølnelva kraftstasjon, det ligger i Beisfjorden ved Narvik.

ID 178.0_146           Forelva mellom Myrland og Finnseter

Effekt 271 kW. Utbyggingskostnader kr 4 352 000. Antatt pris pr kWh kr 3,92.

1,65 km rørgate.

Synkrongenerator.

Tilsynsmyndighet elektro: DSB – region Nord-Norge, Harstad, alternativt DLE, Vesterålskraft (Det Lokal Elektrisitetstilsyn)

Prosjektet er ikke lønnsomt i 2007. Det knytter seg usikkerhet til høyspentlinja fra Myrland som må oppgraderes til dagens standard, denne kostnaden er ikke medtatt. Les mer.

ID 178.0_154           Nordelva nord for Reinstad

Effekt 270 kW. Utbyggingskostnader kr 3 512 000. Antatt pris pr kWh kr 3,18.

1,27 kmrørgate.

Asynkrongenerator.

ID 178.0_162           Innerelva i Nerdalen

Effekt 260 kW. Utbyggingskostnader kr 4 832 0000. Antatt pris pr kWh kr 4,54.

Mindre lønnsomt.

ID 178.0_168           Trettelva i Godfjordbotn

Effekt 333kW. Utbyggingskostnader kr 6 267 000. Antatt pris pr kWh kr 4,60.

Mindre lønnsomt.

ID 178.0_164           Bjørnråelva, Heiavatnet – Inner-Bjørnrå

Effekt 351 kW. Utbyggingskostnader kr 4 216 000. Antatt pris pr kWh kr 2,93.

1,1 kmrørgate, fallhøyde 272m.

Det mest lønnsomme vannkraftprosjektet i Godfjord.

ID 178.0_160           Storvatnet

Effekt 719 kW. Utbyggingskostnader kr 9 842 000. Antatt pris pr kWh kr 3,23.

Henvisninger, tekniske faguttrykk, produkter, produsenter

Definisjoner

  • Mikrokraftverk          Under 100 kW
  • Minikraftverk            100 kW – 1000 kW
  • Småkraftverk           1000 kW – 10 000 kW

(Til sammenligning er tilgang til 15 kW normalt for en bolig)

Generator

Asynkrongenerator. Må være tilkoblet et såkalt stivt nett, dvs et kraftnett, og henter sin magnetiseringsenergi fra nettet.

Synkrongenerator. Krever mer omfattende kontrollutrustning enn asynkrongenerator. Er ikke avhengig av et kraftnett for å kunne være i drift. For små vannkraftverk er asynkrongenerator det vanligste.

Generatorspenning velges til 400V for generatoreffekt under 1.5 MW, 690V eller høyere for større effekter.

Inntaksventil

Spjeldventil plassert i inntaksdam. Nødvendig for å stenge vannet ved vedlikehold, samt automatisk stenge ved rørbrudd.

Rørgate

GUP-rør (glassfiberarmerte polyesterrør, glasfiberrør): Lav vekt, lang levetid, lavt falltap. Krever god fundamentering og forankring, tåler lite slag. Lavere pris enn PE-rør.

Nedgraving sikrer god forankring og beskytter røret.

PE-rør (polyetylenrør): Tåler røff behandling, lang levetid, helsveises. Men lav styrke og stivhet. Sveisede skjøter kan gi falltap.

Trykklasse PN6 og PN10.

Rørdiameter beregnes på grunnlag av vannmengde og vannhastighet. Vannhastigheten bør holdes så lav som mulig for å redusere falltap i rørgaten.

Forskrifter, normer, veiledninger

Områdekonsesjon

  • Vesterålskraft Nett AS har områdekonsesjon for hele Godfjord, unntatt Kinn, hvor Andøy Energi har Konsesjon. Se NVE for detaljer.
  •  Vesterålskraft: Lokal energiutredning for Sortland kommune 2006. Last ned her.
  •  Andøy Energi: Lokal energiutredning for Andøy kommune 2006. Last ned her.
  •  Den Norske Plastrørgruppen: Leggeanvisning for kabelrør i grøft
  •  NEF – Grimstad 14.02.2007: Småkraft og vindkraft.
  • Agder Energi: Tekniske utfordringer – tilknytning av produksjon til nett designet for lastuttak fra sluttbrukere. Last ned. 4

Legg igjen en kommentar